Et av verdens farligste land å leve i
Korrupsjon, kriminalitet og politisk ustabilitet gjør at store deler av befolkningen i Honduras ikke blir behandlet etter menneskerettighetene.
Republikken Honduras er et av de fattigste landene i Latin-Amerika, og med en av verdens høyeste drapsrater er det også et av de farligste landene å leve i.
Landet nådde den høyeste drapsraten i 2011 og 2012, da statistikken lå på rundt 90 drap per 100 000 innbyggere, ifølge Insight Crime.
I 2015 var det en viss bedring, da tallene sank til 57 drap per 100 000 innbyggere.
I stedet var det nabolandet El Salvador som toppet listen med 104 drap per 100 000 innbyggere. Forklaringen på den dramatiske utviklingen i El Salvador er trolig en bølge av gjengrelatert kriminalitet i landet, skriver Aftenposten.
Eliten ledet militærkupp
De senere årenes drapsbølger kommer i kjølvannet av militærkuppet i 2009, da president José Manuel Zelaya Rosales ble avsatt.
Zelaya ble valgt inn som representant for Honduras' liberale parti, men beveget seg mer mot venstresiden under sin presidentperiode.
En allianse mellom militæret, høyesterett og eliten i landet stod bak kuppet, som sendte presidenten i eksil til Costa Rica. Årsaken til kuppet var misnøyen eliten hadde til Zelayas politiske kurs.
Ifølge Latin-Amerikagruppene i Norge viste den tidligere presidenten interesse for reformkravene fra de sosiale bevegelsene i landet. Blant annet økte Zelaya minstelønna for arbeiderne med 60 prosent, innførte gratis skolegang og skolemat, og gikk inn for en jordbruksreform. Zelaya åpnet for økt samarbeid med ALBA; det bolivarianske alternativ til Amerika, ifølge Mercopress.
ALBA ble etablert av Cubas daværende leder, Fidel Castro, og Venzuelas president, Hugo Chavez, og skulle utgjøre et økonomisk samarbeid, ikke konkurranse, mellom sju land, som en motvekt til USA.
Etter militærkuppet opplevde Honduras en rekke politiske drap, forsvinninger og fengslinger. Dette ble blant annet dokumentert av den danske menneskerettighetsorganisasjonen Ibis. I rapporten beskriver de hvordan regjeringen og militæret under henvisning til unntakstilstand slo ned på fagforeninger, opposisjonen og en rekke medier som var kritiske til kuppet.
Dagens presidentJuan Orlando Hernandez (i midten) har vært president i Honduras siden 2013. Foto: Utenriksdepartementet i Honduras / CC
Dagens president er Juan Orlando Hernandez, som vant presidentvalget høsten 2013, og som skal sitte som landets leder frem til 2017.
Han er leder for høyrepartiet Det nasjonale partiet. Sammen med Det liberale partiet har Det nasjonale partiet dominert politikken i Honduras siden starten av 1900-tallet.
Selv om Honduras er et demokrati på papiret, blir makt og ressurser i stadig større grad fordelt på færre personer.
Militarisering og overdreven maktmisbruk preger landet, og ifølge Latin-Amerikagruppene sine nettsider er Honduras landet i regionen med størst omfang av politisk vold og menneskerettighetsbrudd. De skriver også at rettssystemet er svekket av korrupsjon.
Ulovlig å demonstrere
Det siste året har det vært flere protester i landet som et resultat av befolkningens misnøye med straffefrihet og korrupsjonen i landet.
Det er vedtatt en lov som gjør demonstrasjoner uten tillatelse ulovlig. Andre lover som er blitt vedtatt, er loven om telefonavlytting, terrorloven og konspirasjonsloven, og disse er for det meste vedtatt uten åpen, offentlig debatt.
– Dette er lover som er med på å tie ihjel politiske motstandere og sosiale bevegelser, skriver Latin-Amerikagruppen på sine nettsider.
Stor grad av korrupsjon og kriminalitet
Transparency International har en oversikt over hvor korrupt et lands offentlige sektor er. Den er basert på informasjon fra korrupsjonseksperter og ulike uavhengige og anerkjente institusjoner. På denne skalaen kommer Honduras svært dårlig ut. Skalaen er fra 0 til 100, der 100 betyr at landet er helt uten korrupsjon, mens 0 betyr at landet er helt korrupt. Honduras har en score på 31. Til sammenligning har Norge en score på 8.
Nesten 80 prosent av all kokain som smugles fra Sør-Amerika til Nord-Amerika går via Honduras, og det fører med seg en flom av narkotika- og gjengvold, skriver Aftenposten.
San Pedro Sula i Honduras topper listen som verdens farligste by å bo i, ifølge samme artikkel i Aftenposten.
Politiet strekker ikke til
I en rapport fra januar 2016 skriver USAs departement for sikkerhet i utlandet, OSAC, at den hondurianske regjeringen mangler ressurser til å kunne etterforske og følge opp saker på en skikkelig måte. De skriver også at politiet ofte mangler kjøretøy eller bensin for å kunne rykke ut raskt.
I praksis betyr dette at det kan ta flere timer før politiet dukker opp ved et åsted, dersom de dukker opp i det hele tatt.
En av konsekvensene er at Honduras sliter med en høy grad av straffefrihet.
Menneskerettighetsorganisasjoner peker på at både politi og militærstyrker aktivt hindrer etterforskninger, skriver Globalis.no.
UD advarer mot narkovold
På Den norske regjeringens nettsider advares det mot den narkotikarelaterte volden i Honduras.
Den dreier seg i hovedsak om interne oppgjør, men rammer også uskyldige.
Kvinner som reiser alene, bes om å utvise særlig forsiktighet. Man bør vise ekstra forsiktighet i utsatte soner av hovedstaden og langs landeveiene.
UD skriver likevel at Honduras er et interessant og vakkert land, og at de aller fleste opphold går problemfritt.