Et land skilt av mur og miner
Marokko har bygd en mur av sand og miner for å beholde kontrollen over Vest-Sahara.
I 1975 okkuperte Marokko Vest-Sahara. I 1980 startet de byggingen av en mur av sand. Den sto ferdig i 1987, og er nå en 2700 kilometer lang mur som deler Vest-Sahara i to.
Barrieren består av en tre meter høy sandbanke, som er i stand til å stoppe biler. Den patruljeres daglig av hundre tusen soldater, og har et minefelt som er så omfattende at det aldri vil la seg gjøre å rydde det. Det gjør Marokko til verdens siste kolonimakt.
Vest-Sahara
Marokko har også selv vært kolonisert. Det skjedde gradvis, da Frankrike og Spania annekterte landet på slutten av 1800-tallet. I 1912 var hele landet en koloni. Spania koloniserte et lite område nord i Marokko som grenser til Gibraltar, og Ifni, sør i Marokko, mens Frankrike tok kontroll over resten av landet. Spania koloniserte Vest-Sahara i 1874 og okkuperte det fram til 1975.
I 1956 ble Marokko et selvstendig land. Da Spania trakk seg ut av Vest-Sahara gikk marokkanske myndigheter inn i Vest-Sahara og overtok området som sitt eget. FN og store deler av verdenssafunnet støtter befolkningen i Vest-Sahara, mens marokkanere generelt ikke snakker om det som en okkupasjon.
Marokkanske myndigheter omtaler Vest-Sahara som marokkansk Sahara eller "de sørlige provinsene". Retter man kritikk mot situasjonen i Vest-Sahara, risikerer man strenge straffer.
20. februarbevegelsen
I januar 2011 brøt den arabiske våren ut i Tunisia og flere nordafrikanske land fulgte etter, inkludert Marokko. I Marokko er opprøret kalt 20. februarbevegelsen. Det marokkanske folket ønsket politiske reformer og mindre makt til kongen av Marokko, maktfordeling av de juridiske, lovgivende og utøvende institusjoene. Som i mange andre av landene som deltok i den såkalte arabiske våren, kjempet det marokkanske folket mot arbeidsløshet, hardhendt politi og brudd på menneskerettighetene.
- Kongen holdt en tale 9. mars der han lovet endringer. Han lovet politiske reformer som folket hadde bedt om, og det gjorde at protesten stoppet, sier en akademisk kilde fra Marokko.
Lærte av vold
I 2011 ble grunnloven endret, men domstolen ble ikke uavhengig og kong Mohammed VI er fortsatt den øverste politiske militære lederen i Marokko. Kilden forteller at kongen lærte av det som skjedde andre steder i Nord-Afrika. Samtidig vet kongehuset hvordan de skal styre landet etter fire hundre år ved makten.
Kongehuset, som heter alawi-dynastiet, har ledet landet siden 1669. Den første kongen het Mulai Ismail og han samlet Marokko på slutten av 1600-tallet.
Variert land
Gigantiske fjellmassiver, elver som skjærer ut daler, lange flate sletter og fruktbare landområder preger Marokko. På grunn av fjellene er det mye nedbør som gjør at landbruket er fruktbart. En naturlig følge av det er at bønder utgjør den største delen av arbeidsstyrken.
Selv om landbruket gir jobb til førti prosent av arbeidsstyrken utgjør det bare tretten prosent av brutto nasjonal produktet (BNP). Derfor er det stor fattigdom på landsbygda.
Marokko ligger nord-vest i Afrika, og grenser til Algerie i øst og Atlanterhavet i vest. Det har forbindelse til Middelhavet langs den nord-afrikanske kysten og Europa gjennom Gibraltarstredet i Spania. Den strategiske posisjonen, i tilknytning til havområdene, gjorde landet til et yndet mål for kolonimaktene.
Arbeidsledigheten i Marokko er på nesten ti prosent. I urbane områder og i byer er arbeidsledigheten størst. På landsbygda er det bare fem prosent arbeidsledighet, da de fleste jobber med jordbruk. I 2014 levde 15 prosent av marokkanerne under fattigdomsgrensa.
Servicenæringen er den største delen av økonomien. Marokko er Afrikas mest besøkte land med over ti millioner turister i året. Industrien i Marokko baserer seg sterkt på fosfatreservene i landet. De har rundt to tredeler av verdens reserver av fosfat og eksporterer en tredel av alt fosfat de har tilgjengelig.
Marokkos økonomi vokser raskt og jevnt, og de senere årene med et snitt som ligger mellom 2,7 og 4,5 prosent. Samtidig sitter kongen på over 5,7 milliarder dollar i formue.
Marokkansk landsbyMarokkansk landsby. Foto: oarranzli/Flickr Creative Commons
Marokko er et land med rik kultur. Landet har gjennom historien fått inflytelse fra berbisk, arabisk, afrikansk og europeisk kultur.
Mange av de moderne forfatterene skriver for eksempel fransk i stedet for arabisk for å kunne gi ut bøkene i Frankrike, men også for å omgå den politiske sensuren. Håndverks og malerikunsten, bærer derimot sterkere preg av islamsk, berbisk og arabisk kultur.
Arkitekturen i Marokko er svært mangfoldig, der enkle tradisjonelle berbiske hus og kasbas bygget av leire er blandet med spansk-maurisk (arabisk og islamsk gren) arkitektur av store, offentlige bygninger med dekorasjoner og mosaikk. Under kolonitiden var det i stor grad franske arkitekter som tegnet nybygg, noe som førte til tapt kunnskap om den arabiske og berbiske arkitekturen. Selv etter kolonitiden har mye av de franske tradisjonene vedvart, men det jobbes med å tilbakeføre de tradisjonelle arkitekturformene.