Feilsitert journalist saksøkes av staten
Marokkanske myndigheter har tatt ut to søksmål mot den uavhengige journalisten Ali Anouzla. Nå møtes partene i retten for ellevte gang.
Den saharawiske journalisten og redaktøren, Ali Anouzla, kjemper mot myndighetene i retten i to ulike saker. Marokkanske myndigheter har saksøkt Anouzla elleve ganger siden 2008, og hans støttespillere mener anklagene er falske.
Anouzla er tiltalt for å ha krenket kongedømmets territorielle integritet. Det skal han angivelig ha gjort da han ga et intervju til den tyske avisen Bild. De siterte ham på at Vest-Sahara var et okkupert område. Anouzla mener at han ble feilsitert, og avisen har senere rettet opp denne feilen, men marokkanske myndigheter opprettholder likevel tiltalen. Anouzla hevder sin uskyld, og mener at han ikke kan straffes for utenlandske mediers uheldige oversetting.
Brudd på terrorloven
Anouzla er også tiltalt for brudd på terrorloven, fordi han publiserte en lenke til en artikkel på den spanske nettavisen El Pais. I artikkelen var det lenket til en video der en ekstremistgruppe kritiserte kong Mohammed VI. Det mener marokkanske myndigheter er bevis for at redaktøren forsvarer terrorisme.
Rettsforhandlingene i begge sakene startet i mars i år, og organisasjonen Reportere uten grenser er tilstede i Rabat for å følge rettssakene. De oppfordrer til frifinnelse i begge tilfeller.
Myndighetene terroriserer journalister
– Bare se på Ali Anouzla. Han har vært inn og ut av fengsel siden 2013, og nå har han nye runder i retten. Myndighetene utsetter også sakene for at journalistene skal nektes å arbeide lengst mulig, sier Mokdad.
Hun får støtte av redaktør i Le Desk, Ali Amar, som mener myndighetenes mål er å terrorisere journalistene.
– De terroriserer oss for å håndheve de såkalte røde linjene som vi har snakket om i tjue år nå. De trakasserer journalister, og det er vanligere nå enn før, sier han til Al Jazeera.
Hevn for Danielgate
Anouzlas tilhengere hevder at beskyldningene er konstruert for å straffe redaktøren, fordi han tidligere har vært kritisk i sin dekning av kongen. Blant annet avdekket Anouzla at kongen benådet en mann dømt for overgrep mot barn.
Kongens benådning vakte harme i befolkningen, særlig etter at det ble kjent at den benådede mannen ble pågrepet av spansk politi for lignende forbrytelser. Saken førte til store protester, både i form av demonstrasjoner og diskusjon på sosiale medier, gjennom hashtaggen #danielgate.
Benådningen ble omgjort etter massivt press fra publikum, men Ali Anouzla fikk likevel betinget fengselsstraff og en bot på omlag fem tusen norske kroner for sin dekning av saken.
Hvorfor Anouzla?
Driss El Aissaoui er tidligere journalist i den marokkanske avisen L'Opinion. Han støtter Ali Anouzla, men mener man må være varsom med uttalelser om sårbare emner som Vest-Sahara.
– Vi må se nærmere på hvorfor myndighetene behandler Anouzla på denne måten. Andre magasiner og aviser har skrevet om dette uten å få problemer, fordi de har en historisk tilnærming til problemstillingen. Det er viktig å finne den riktige balansen, sier han til Al-Jazeera.
Uansett ikke fritt fram
Den marokkanske kommunikasjonsministeren, Mustapha El Khalfi, holder hvert år en pressekonferanse for å snakke om fremgangen innenfor sitt departement. I år fortalte han pressen at 2015 var et godt år for ytrings- og pressefriheten, og henviste til den nye presseloven. Myndighetene har arbeidet med loven i over tolv år, men den er ennå ikke vedtatt.
– Dette er en lovfesting av ytringsfriheten og journalisters rettigheter, uttalte El Khalfi til Al Jazeera etter pressekonferansen.
Ministeren ville ikke svare på når loven blir vedtatt, men kunne fortelle at det uansett ikke blir fritt frem for pressen:
– FN godkjenner begrensinger i pressefriheten hvis det står om rikets sikkerhet og offentlig ro og orden. Våre lover er derfor ikke i strid med internasjonale bestemmelser.
– Falske anklager som pressmiddel
Sammen med seks andre journalister og menneskerettighetsaktivister skulle den undersøkende journalisten, Hicham Mansouri, møte i retten i mars. De var tiltalt for å ha truet nasjonal sikkerhet og for ikke å ha rapportert om utenlandsk finansiering av et prosjekt om borgerjournalistikk. Rettsaken er utsatt til 29. juni.
Det blir Mansouris andre rettssak på bare litt over ett år. Han ble arrestert i mars 2015 da han jobbet med en sak om internettovervåking. Da fikk han ti måneders fengsel - for utroskap. Ifølge Al-Jazeera, mener Mansouris advokat at myndighetene fabrikkerte bevis for å få ham dømt.
En av dem som står tiltalt sammen med Mansouri, er presidenten i den marokkanske foreningen for undersøkende journalistikk, Maâti Monjib. Han mener det er blitt standard prosedyre for myndighetene å fabrikkere bevis mot journalister.
– Myndighetene bruker falske anklager som et pressmiddel mot journalister. Det finnes det mange eksempler på, sier Monjib til Al Jazeera.
Han viser blant annet til myndighetenes rapport om ham selv.
– Det er hundrevis av sider som påstår at jeg har truet rikets sikkerhet, og at jeg har begått økonomisk kriminalitet, forteller Monjib. Han sier pressefriheten fikk bedre kår fra 2010 til 2013, men at de siste årene har vært preget av stor uro for journalistene.
– Mansouri er ett eksempel, blant mange journalister, som de siste årene er blitt tiltalt og dømt for lovbrudd som ikke er relatert til deres journalistiske arbeid. De fleste av disse dommene er basert på falske anklager og rykter, sier Monjb.