Fra fascisme og Franco til finanskrisen
Kongedømmet Spania har hatt mange opp- og nedturer.
Spania, kjent for sine vidstrakte strender og turisme, ligger ikke bare badet i solskinn. De siste årene har landet vært preget av finanskrise, arbeidsledighet og politisk uro.
Lå under fascistisk styre
Etter mange år med politiske splittelser og stor økonomisk ustabilitet brøt det ut borgerkrig i Spania i juli 1936. En opprørsgruppe ledet av Francisco Franco gikk til angrep på regjeringen og lojalistene. Franco fikk støtte av Tyskland, Italia og Portugal. Regjeringsstyrkene fikk materiell og økonomisk støtte av Sovjetunionen. De fleste andre land holdt seg nøytrale under konflikten, men mange frivillige fra ulike land kjempet på folkefrontens side.
I mars 1939 ble regjeringens tropper slått. Dermed kunne Francos parti, falangistene, danne en fascistisk regjering. Borgerkrigen kostet en halv million menneskeliv.
Etter at Francos regjering tok makten ble andre politiske partier erklært forbudt. Det ble slått hardt ned på opprørsgrupper og motstandere av regimet, flere ble fengslet og pressen ble sensurert.
Ga kirken større innflytelse
Under andre verdenskrig støttet Franco tyskerne, men tapene under borgerkrigen gjorde at de ikke kunne støtte nazistene materielt. Etter forhandlinger utover 1940- og 50-tallet ble Spania medlem av FN i 1955.
Samtidig gjeninnførte Franco katolisismen som statsreligion. Det ble utformet en avtale mellom Spania og Vatikanet, som førte til at kirken fikk stor innflytelse og flere privilegier i landet.
Juan Carlos kroningJuan Carlos kroning Foto: Teresa Avellanosa/Flickr
Diktaturet opphørte i 1975 etter Francos død, og Juan Carlos, som var sønnesønn av den avsatte kongen, Alfonso, ble konge. Franco hadde selv utnevnt Juan Carlos som sin etterfølger. Det er en av grunnene til at det fortsatt finnes en viss misnøye med det spanske monarkiet etter diktaturets fall.
Med en ny grunnlov i 1979 innførte Juan Carlos en rekke demokratiske reformer. Det ble tillatt å opprette andre politiske partier, og det ble holdt frie valg. I vesteuropeisk sammenheng er Spania å regne som et ungt demokrati. Spania er et monarki, og landets statsoverhode er i dag Kong Felipe VI.
Livstilfredshet og levekår
På OECDs skala for livstilfredshet oppgir spanjolene en tilfredshet på 6.5 av 10. Dette er litt under gjennomsnittet for alle OECD-landene, som ligger på 6.6. Til sammenligning ligger Norge på 7.4.
Når det gjelder livskvalitet for øvrig, ligger Spania over gjennomsnittet når det kommer til balanse mellom arbeid og fritid, boligsituasjon, helse og sosial samferd. De ligger under gjennomsnittet hva gjelder miljøkvalitet, utdanning og arbeid og fortjeneste. Ifølge CIA er forventet levealder i Spania 81,5 år.
Preges av finanskrisen
Etter at landet ble medlem av EU i 1986 opplevde Spania en høy vekst i BNP i flere år, men veksten begynte å stagnere i 2007. Da finanskrisen ble et globalt faktum i 2008, påvirket det Spanias økonomi kraftig. Resesjonen førte blant annet til en nedgang i bygningsindustrien, forbrukerkonsumet og eksporthandelen, samt en overmetning i boligmarkedet. For å bøte på den økonomiske nedgangen gjennomførte regjeringen en rekke tiltak som skulle stimulere økonomien og utvide de arbeidsløses rettigheter. Tiltakene forhindret likevel ikke en drastisk økning i arbeidsløsheten. Statistikkene på Nationmasters sider viser at arbeidsledigheten steg fra rundt åtte prosent i 2007 til 20 prosent i 2010, og videre til 27 prosent i 2013.
Arbeidsledigheten i Spania er blant de høyeste i Vest-Europa, og faktisk dobbelt så høy som Europa-gjennomsnittet. Arbeidsstyrken, antall voksne i arbeid, sank fra 68,6 prosent til 65,8 i årene etter finanskrisen. Økningen i antallet arbeidsledige var relativt lik i resten av Europa, men antallet langtidsledige blant de arbeidsløse steg betraktelig i forhold til mange andre høyinntektsland. Frem til 2014 steg langtidsledigheten fra rundt 18 prosent til 53, og til sammenligning var gjennomsnittet for land med tilsvarende inntektsnivå på 36 prosent.
I perioden 2007 til 2013 ble landets budsjettunderskudd også drastisk høyere. I 2013 lå statsbudsjettet på 481,9 milliarder dollar, med et underskudd på 10,9 prosent av BNP. Spanias inntekter lå på 588 milliarder dollar, og statsgjelden på 84 prosent av BNP. Landet hadde altså en særdeles høy statsgjeld.
Spanias økonomiske problemer var heller ikke begrenset til det offentlige, mange av landets banker hadde også problemer. Ifølge NRK ble det vedtatt å gi kriselån til landets banker.
Staten har allerede vært nødt til å redde én bank, og mange frykter at flere banker skal lide samme skjebne.
Oppgang i dagens økonomi
For å endre den negative trenden pådro den spanske staten seg mer utenlandsgjeld, og 2014 ble det første året med positive tall i økonomien siden finanskrisen.
Det økonomiske landskapet i Spania forbedrer seg og i 2015 hadde arbeidsledigheten sunket til 22,5 prosent. Landets BNP lå også på 1.636 trillioner dollar, en stigning fra 2014 med 1.588 trillioner. Spanias utenlandsgjeld er fremdeles relativt høy, 2.064 trillioner dollar, står det på CIA sine sider.
Politikk og styreform
Siden Francos død har partiene Partido Socialista Obrera Española (PSOE) og Partido Popular (PP) vekslet mellom å ha makten. Førstnevnte hører til på venstresiden, og har sterke bånd til fagforeningen.
Partiet har gått fra å ha en selverklært marxistisk agenda til å bli ansett som et sentrum-venstreparti. PSOE har innehatt makten store deler av tiden etter Franco, først ved Felipe González fra 1982 til1996, og deretter ved José Luis Rodríguez Zapatero fra 2004 til 2011.
PP ble dannet som en koalisjon av høyrepartier i 1989 og vant sitt første valg i 1996. Sittende statsminister, Mariano Rajoy, er også fra PP.
ProtesterEn av mange protester mot regjeringen Foto: .::Sota::. /flickr
Partiene Podemos og Ciudadanos, har de siste årene fått økt oppslutning og tatt opp konkuransen med PSOE og PP.
Førstnevnte er et venstreradikalt parti som av mange blir ansett som et protestparti. Det ble stiftet i 2014 og fikk en oppslutning på knappe åtte prosent i valget til Europaparlamentet i 2015.
Ciudadanos identifiserer seg som et sentrumsparti. Partiet ble stiftet i Barcelona i 2006, men er likevel motstander av uavhengighet for regionen Katalonia. Ved valget i 2015 vant de 40 mandater, noe som gjør dem til et av de største partiene i Spania.
De siste årene har partier som Podemos og Ciudadanos fått økt oppslutning, mens PSOE og PP har mistet velgere. Det er mye som tyder på at det kan være et resultat av misnøye mot landets politikere, spesielt etter finanskrisen.
Bedrede kår for kvinnene og homofile
Etter Francos død i 1975 ble det satt fokus på flere områder hvor spanske kvinner var diskriminert. Med den nye grunnloven ble flere forhold for kvinner forbedret.
Kjønnsdiskriminering ble blant annet forbudt, og skilsmisse og prevensjon ble legalisert i 1981. To år senere ble abortrettigheter innlemmet i loven. Loven tillater abort inntil uke 12 ved voldtekt, misdannelser hos foster og om kvinners liv og helse var i fare. I 2010 endret loven grensen til 14 uker. Fødselspermisjonen kan deles mellom mor og far og er på 16 uker.
Lovvedtaket gikk ikke ubemerket hen. Den romersk-katolske kirken og konservative politikere raste mot loven, og de arrangerte en protestdemonstrasjon som samlet hundretusener av spanjoler i Madrids gater 18. juni 2005, skriver Aftenposten.
Turbulent valg i 2015
Det politiske landskapet i dag er relativt ustabilt. Flere politikere har gjennom de siste tiårene blitt tatt for korrupsjon.
Etter valget i 2015 fikk Partido Popular, Podemos, PSOE og Ciudadanos størst oppslutning, men etter stor uenighet mellom partiene har de ikke klart å danne regjering. I mars oppløste kong Felipe parlamentet, og det skal holdes omvalg 26. juni i år, skriver The Guardian.
Flere er skeptiske til nyvalget, da valgprognosene viser at partiene vil få relativt lik oppslutning. Frem til den nye regjeringen er etablert, blir Mariano Rajoy sittende med makten.