– Iranere føler seg ikke lenger maktesløse

– Verdenssamfunnet trenger å sette press på Iran. Det er behov for å fjerne regimets instrumeneter til å undertrykke folket. Vestlige investorer kan ikke tolerere brudd på menneskerettigheter og ytringsfrihet. De kan ikke tolerere at folk blir dømt til fengsel ved å skrive på Facebook, eller bruken av dødsstraff.

Det sier Mahmood Amiry-Moghaddam. Han er hjerneforsker og menneskerettighetsaktivist, og mener det lite som tyder på en bedring i menneskerettigheter og demokratiske reformer.

Optimisme blant folket

Iran ønsker investeringer fra verdenssamfunnet, og de ønsker å bedre forholdet til vesten. Dette har skapt en viss form for optimisme blant folket.

Amiry-Moghaddam, som også er en av grunnleggerne, og nåværende leder, av organisasjonen Iran Human Rights bekrefter at situasjonen i Iran har endret seg, spesielt i etterkant av valget av president Rouhani i 2013.

– Etter presidentvalget i 2009, var det mange store opptøyer som skapte en stemning av håpløshet blant folket i Iran. Situasjonen i dag er annerledes. Folk føler seg ikke lenger maktesløse. Regimet har endret seg mot verdenssamfunnet, og etter valget i 2013 ble det en stemning av optimisme. Folk ønsker endring, sier Amiry-Moghaddam.

Atomavtalen og dialog med vestlige statsledere

Etter nærmere ti år med harde sanksjoner mot Iran, har nå USA, de forente nasjoner (FN) og den europeiske unionen (EU) opphevet deler av de økonomiske sanksjonene. Det ble gjennomført etter underskrivelsen av atomavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action, JCPOA), som ble inngått i juli i 2015.

AtomavtalenAtomavtalen: Etter harde forhandlinger ble til slutt FNs sikkerhetsråd og Tyskland (P5+1), og Iran enige om en atomavtale. I praksis betyr det at Iran igjen kan trå inn på det internasjonale markedet, både med tanke på salg av olje og eksport av egne varer, import av internasjonale varer og tjenester, og åpne opp for vestlige investeringer.

USA har løftet mange av sine sanksjoner mot Iran, de såkalte "sekundære sanksjonene" blir derimot værende.

– USAs lovbestemte sanksjoner fokuserer på Irans kontinuerlige støtte til terrorisme, menneskerettighetsbrudd, og Irans missil-aktiviteter. De vil fortsatt håndheves, uttalte preisdent Obama i en pressemelding tidligere i år.

"Implementeringsdagen" har kommet

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fastslo at Iran hadde møtt kravene i atomavtalen, de kravene P5+1 og Iran ble enige om, den 16.januar i år. Dermed var "implemementeringsdagen" et faktum, og store deler av sanksjonene mot Iran ble løftet. Dette innebærer blant annet at Iran har fraktet lagrene av anriket uran ut av landet og tusenvis av sentrifuger er fjernet.

– Atomavtalen bidrar til en tryggere hverdag for iranere. Det er alltid bedre å ha dialog, enn konfrontasjon. Gjennom en årrekke har det vært mye angst og frykt for krig. Nå er den angsten fjernet, sier Amiry-Moghaddam.

Åpner dørene til verdenssamfunnet

Ifølge Amiry-Moghaddam er det for tidlig å si hva lettelsene i de økonomiske sanksjonene faktisk har å si for iranere. Han mener derimot det vil ta tid å stabilisere økonomien i Iran.Diplomatisk dialogDiplomatisk dialog: Utenriksminister for USA og Iran, John Kerry og Javad Zarif, utvekslet et vennskapelig håndtrykk etter endte forhandlinger i Geneva, Sveits i fjor.

– Regimets retorikk mot verdenssamfunnet har endret seg. Det at presidenten og utenriksministeren sitter i dialog, med blant annet USAs utenriksminister John Kerry og europeiske utenriksministere, er et fremskritt. De har gått med på en atomavtale, og deler av sanksjonene er løftet.

– Det tar tid før de reelle sanksjonene løftes fram. Når de økonomiske sanksjonene mot et land fjernes, så fjernes hindringen til å etablere bedre økonomiske forhold, sier han.

Vokterrådet og den øverste lederen har makten

Med atomavtalen og hevingen av sanksjonene har president Rouhani bidratt til et utgangspunkt for forbedring av den iranske økonomien. Amiry-Moghaddam tviler derimot på at det vil bedre levestandarden i Iran.

– Jeg tviler på at pengene vil bidra til å skape arbeidsplasser. Korrupsjonen går langt opp i systemet, hele veien til toppen, sier han.

– Ta for eksempel revolusjonsgarden, som eier store deler av oljeseksjonen i Iran. De får et stort budsjett fra staten: De styrer blant annet hæren, og bidrar med stor aktivitet i Syria. De styrer politiske opponenter, og bidrar til å luke bort mulige politiske kandidater vokterrådet og den øverste lederen ikke ønsker.

– Mange av pengene vil gå til revolusjonsgarden, sier Amiry-Moghaddam.

– Sanksjonene har ikke vært hovedproblemet

President Rouhani vant valget i 2013 med et klart ønske om et mer diplomatisk samarbeid med vesten, og lovet iranere at han ville åpne opp for dialog om å løfte de harde sanskjonene mot landet.

I den årlige transparensrapporten ligger Iran på 130.plass, rapporten måler andelen av korrupsjon i det statlige styre; i regjeringen og andre styringsmakter.

– Hovedproblemet i Iran er at det er styrt av et meget korrupt regjering. Det er ikke sanksjonene som har vært det største problemet, sier Amiry-Moghaddam.

Journalen har vært i kontakt med iranske myndigheter, men den iranske ambassaden har ikke på dette tidspunktet kommet med et tilsvar.