Honduras Journalist angrepet på Pressefrihetens dag
Felix Molina ble truffet av fire skudd.
3. mai i år, på Pressefrihetens dag, ble Felix Molina, direktør for handelsorganisasjonen Alter Eco i Honduras og tidligere assisterende redaktør for Radio Progreso, utsatt for to overfall.
Klokken 13.00 honduransk tid delte han en status på sin Facebook-profil om at to unge voksne hadde forsøkt å skyte ham mens han var ute på taxitur.
De hadde bedt ham slippe telefonen sin, og en av dem ropte at den andre skulle skyte, men taxisjåføren satte opp farten slik at de kom seg unna før noen skudd ble avfyrt.
Få timer senere havnet Molina på sykehuset etter nok et angrep, der han ble truffet av fire skudd, to i hvert bein.
Molina ba straks om beskyttelse fra menneskerettighetsorganisasjoner, slik at angriperne ikke skulle angripe ham igjen mens han lå på sykehuset.
Facebookstatus MolinaMolinas facebookstatus etter det første av angrepene. Foto: Facebook
– Det er ikke min intensjon å spekulere i denne handlingen, men ettersom det var to angrep så tett innå hverandre, mistenker jeg at dette ikke var et simpelt telefontyveri, men heller et direkte angrep rettet mot meg, uttalte Molina til menneskerettighetsforkjemperne da han lå på sykehuset, ifølge det latin-amerikanske tv-nettverket TeleSUR.
Samme kilde oppgir at menneskerettighetsorganisasjonene var raske til å trekke konklusjonen om at dette ikke var et tilfeldig angrep, men heller en del av de økende overgrepene mot journalister og menneskerettighetsforkjempere etter militærkuppet i 2009.
Angrepene fant sted nøyaktig to måneder etter drapet på den kjente miljø- og urfolksaktivisten Berta Cáceres, og menneskerettighetsorganisasjonene holder inntil videre honduranske myndigheter ansvarlige for handlingene.
– Dette var kun et overgrep og ikke noe som var rettet mot Felix Molina personlig, uttalte han til avisen Pasos de Animal Grande.
Farlig land for journalister
Marianne Gulli fra Latin-Amerika-gruppen forteller at Honduras i etterkant av kuppet i 2009 opplever en av sine verste kriser noensinne.
Hun trekker frem en det hun kaller en total mangel på respekt for demokratisk praksis.
– I tillegg pågår en utstrakt militarisering med tilhørende overdreven maktmisbruk, noe som har enorme sosiale kostnader, sier hun.
– Under krisen ulmer en drakamp om landets ressurser, der landets elite ser ut til å trekke det lengste strået. Menneskerettighetssituasjonen i Honduras er prekær, og voldsstatistikken ligger på verdenstoppen, sier Gulli.
Hun mener miljø- og menneskerettighetsaktivister er spesielt utsatte, og at Honduras er et av verdens farligste land å være journalist i.
Det er særlig de kritiske stemmene som blir angrepet, mener Gulli.
– Det er de som tør å snakke om overgreperne, menneskerettighetsbruddene og vanlige folks virkelighet i landet, og ikke minst, de som tør å sette spørsmålstegn ved makten og maktovergrep, som får unngjelde, sier Gulli.
– Det er ikke i eliten og regjeringens interesse at journalister og menneskerettighetsforkjempere skal få den beskyttelsen de trenger og har krav på. Det er tvert om i deres interesse at disse stemmene ikke kommer frem, sier hun.
Fremdeles truet
I etterkant av skuddene sa Molina til TeleSUR at han gjerne vil vite om angrepene var personlig rettet mot ham.
– Jeg ønsker å fortsette å arbeide som journalist uten frykt, og å fortsette å leve uten frykt, sa Molina, som håper etterforskningen vil bli tatt på alvor.
I april i fjor vedtok honduranske myndigheter en ny lov som skal beskytte journalister, menneskerettighetsforkjempere og andre utsatte grupper.
Loven ble godt mottatt og ansett som et viktig steg til å skulle beskytte disse gruppene.
Ifølge Amnestys rapport fra Honduras 2015 ble loven likevel utsatt, etter klage fra ulike organisasjoner som mente loven var for vag.
Norsk Folkehjelp har en oversikt som viser at hele 28 journalister ble drept i Honduras på kun tre år, fra kuppet og frem til 2012.
De rapporterer også at journalister som bryter med den økonomiske elitens medier og deres informasjonslinje, nærmest daglig blir utsatt for trusler.