Spania Journalist opplever at frankismen lever videre
Francos diktatur sensurerte pressen. Journalisten Laura Gómez Pomares mener frankismen fremdeles preger Spania.
Den spanske generalen Francisco Franco tok makten i landet i 1939. Under diktaturet de neste 36 årene opplevde spansk presse sterk sensur.
Journalisten Laura Gómez Pomares forteller hvordan staten styrte den spanske mediasituasjonen under Francos styre.
– Alt som ble publisert og produsert gjennomgikk en streng kontroll, forklarer hun.
En av dem som opplevde hva diktaturet gjorde med pressen var bestefaren til den spanske ambassadøren til Norge.
Hadde to former for presse
– Min familie drev en avis sør-øst i Spania. Den startet opp i 1908 og ble drevet frem til 1938, rett før borgerkrigens slutt, forteller ambassadør Antonio López Martínez.
Han kan fortelle at flere aviser overlevde, selv etter at Franco tok makten. Han sier at det var snakk om to former for presse under Francos diktatur, den offisielle og den der journalistene ikke visste om politet ville komme å avhøre dem før de gikk til sengs om kvelden.
– Det var stor kontroll av pressen, men likevel var det aviser som fant finurlige veier å skrive regimekritiske artikler på. Det var ingen aviser som stod åpent frem mot Franco, men det fantes to aviser, Informationes og kulturavisen Domingo, som gikk et skritt lenger når det gjaldt kritikk, sier López Martínez.
Han ville selv bli journalist, men da han var ung fantes det bare en journalistskole i landet, og den lå i Madrid..
– Skolen het "Den offisielle skole for journalistikk", så du kunne være sikker på hvilken trening du ville få. Familien min hadde ikke midlene til å sende meg dit, så jeg ble advokat. Ikke en gang i Barcelona hadde de journalistskole, sier den nåværende ambassadøren.
Ble påtvunget propagandafilmer
En av de fremste nyhetskildene under frankismen var diktaturets propagandafilmer. Journalist Laura Gómez Pomares forteller statlige nyhetssendinger som het NO-DO. De ble vist på kino i forkant av filmer.
– Alle mediale fremvisninger fra både kino og landets eneste TV-kanal, TVE1, var tvunget til å vise alt Francos regime gjorde for Spania. Filmene måtte også videreføre de konservative verdiene regimet hadde, skriver Gómez på mail til Journalen.
Fra 1943 frem til 1976 måtte propagandafilmene vises på alle kinoer og TV. Fra 1976 og frem til 1981 ble det frivillig.
Her kan du se eksempler på Francos propagandanyheter, NO-DO.
Ny hverdag da risikoen forsvant
Demokratiseringen av Spania etter Francos død var ikke bare lett, mener ambassadør López Martínez.
– Overgangen til en demokratisk grunnlov var uvant. Etter 40 år med diktatur så tar det tid å bli vant til å tenke at man er fri, selv for journalister. Så det tok noen år før vi gikk inn i rekken som et europeisk og fungerende demokrati, sier López Martínez.
López Martínez er glad diktaturet tok slutt og at Spania i dag er et fullverdig demokrati. Han sier likevel at noen av forfatterne og journalistene fra den siste perioden under Franco er savnet, fordi de var fantastisk gode til å skrive mellom linjene.
– Men det er også sant at demokratiet har åpnet opp for mange nye måter å kommunisere på, som vi har glede av, sier ambassadøren.
– Man vil jo selvfølgelig leve fritt, men jeg husker avisa Triunfo, der tittelen var rettet mot Franco. "Vi vil triumfere over diktaturet," var budskapet deres. Denne avisa ble alltid utsolgt. Et par-tre år etter innføringen av demokratiet forsvant den fordi vi hadde gått inn i demokratiet og normaliteten. Folk trengte ikke risikere noe. At avisa forsvant var et tap for alle, spesielt journalistene, mener López Martínez.
Mener at Francos arv lever videre
I dag, over 40 år senere, finnes det fremdeles spor av Francos regime i Spania, mener Gómez Pomares, som peker på at det konservative politiske partiet Partido Popular (PP), som vant valget i desember, ble dannet av tidligere ministere fra Francos regime.
– Gater, bygninger og monumenter fra regimet eksisterer fortsatt rundt om i Spania, noe slikt finnes ikke etter nazistene i Tyskland, sier Gómez Pomares.
Den spanske prinsen Juan Carlos ble i 1969 utpekt som Francos etterfølger. Først da Franco døde i 1975 kunne kong Juan Carlos I starte demokratiseringen av Spania.
Laura Gómez Pomares føler like fullt at frankismen fortsatt har en viss påvirkning på dagens Spania.
– Vår forrige konge ble valgt av Franco til å ta over etter hans død, og det føles av og til som at frankismen fikk utvikle seg. Den forsvant ikke helt, mener hun.
Dagens pressefrihet i Spania er i stor grad preget av arbeidsledighet og vanskelige arbeidsvilkår, men også "kneble-loven" som først skapte demonstrasjoner og motstand, og som kan vekke minner om det tidligere regimets sensur.
– Min mening er at motstanden mot loven ikke var sterk nok og ikke spilte stor nok rolle til å gjøre en forskjell, så det ser ut som man har akseptert loven, sier Gómez Pomares.