– Kan ikke rapportere fritt i Vest-Sahara

– Hei! sier hun med en datamaskin i den ene hånden. Den andre rekker hun elegant frem.

– Asria Mohamed, sier 29-åringen på afrikansk-engelsk.

Hun ble født og vokste opp i en flyktningleir i byen Tindouf, nord-vest i Algerie. Rundt halvparten av innbyggerne i Vest Sahara, saharawifolket, har rømt til flyktningleirer i Algerie siden Marokko okkuperte landet i 1975. 160.000 mennesker bor nå i Tindouf. Mange av dem har aldri vært i sitt eget hjemland. Mohamed er kun én av dem.

Mohamed er selv journalist og vet mye om pressekårene i hjemlandet sitt. Den marokkanske grunnloven skal sikre pressefrihet, men pressen reguleres også av straffeloven som sier at den som fornærmer kongedømmet, de territoriale grensene eller islam, risikerer fengsel eller bøter. 

- Informasjonen fra pressen i Marokko når ikke ut til den okkuperte delen av Vest-Sahara. Det er en slags medieblokade, sier hun.

Journalistdrømmen

Hun trer forsiktig på seg en melhfa – en tradisjonell drakt i Vest-Sahara. Vanligvis går hun i vestlige klær, men i møte med pressen tar hun den alltid på seg. Hun trekker hodesløret litt bakover. Litt av håret hennes blir synlig.

– Dette er ikke et religiøst plagg. Hvor mye hår man velger å vise, avhenger av hvor konservativ man er. I flyktningleirene i Algerie viser de mest konservative kvinnene ikke håret i det hele tatt. Nesten som en hijab, forteller Mohamed.

Tindouf, Algerie 1999: 13 år gammel forlater Mohamed familien i flyktningleiren og drar til det nordlige Algerie. Her fullfører hun en bachelorgrad i journalistikk. For fem år siden kom hun til Norge, og i juni i fjor skrev hun ferdig masteroppgaven sin om hvordan norske medier dekker Vest-Sahara-konflikten.

– Å bli journalist var noe av det første jeg hadde lyst til å gjøre, fordi jeg vokste opp i en flyktningleir og i en konflikt. Jo mer jeg fikk vite om Vest-Sahara, jo mer fikk jeg lyst til å fortelle og informere andre mennesker om det, sier Mohamed.

I dag reiser hun rundt i både innland- og utland og holder foredrag for å sette Vest-Sahara-konflikten på verdenskartet.

Journalister risikerer livet

Marokko havner på 131. plass på indeksen for pressefrihet for 2016, og særlig i det okkuperte området i Vest-Sahara er det risikabelt å jobbe som journalist. Mohamed forteller at saharawiske journalister i Vest-Sahara risikerer livene sine for å få den sanne informasjonen ut til folket.

– Som journalist i det okkuperte Vest-Sahara kan man ikke jobbe og rapportere fritt. Man vil alltid bli forfulgt av marokkansk politi, og kamerautstyr kan bli konfiskert. Ofte blir journalister fra Vest-Sahara fengslet, med strafferammer på mellom seks måneder og fem år, forklarer hun.

I en rapport Landinfo har utarbeidet, kommer det frem at journalister i Marokko og Vest-Sahara blir utsatt for fysisk vold, og at det er vanlig at politiet konfiskerer og ødelegger fotoutstyr. Freedom House opplyser at fysiske angrep på journalister er mindre vanlig enn rettsforfølging, men at trakkasering og trusler også forekommer.

Også Mohamed forteller historier om saharawiske journalister som har opplevd at familiene deres har blitt truet av marokkansk politi på grunn av det journalistiske arbeidet deres.

– Det er ingen pressefrihet i Vest-Sahara så lenge journalister blir satt i fengsel og forfulgt om de uttrykker egne meninger og rapporterer fra virkeligheten, sier hun. 

Mohamed forteller også at såkalt borgerjournalistikk er utbredt i Vest-Sahara, et fenomen der vanlige borgere er med på å samle inn og publisere informasjon til befolkningen.

Her er Asria på besøk i flyktningleiren hun vokste opp i. Foto: Privat. Flyktningleir

Ikke-tema i marokkanske medier

– Lovene i Marokko kan se perfekte ut, men det er flere ting man ikke kan berøre og skrive om som journalist, som monarkiet, islam og Vest-Sahara-konflikten. Så lenge man ikke som saharawi kan si høyt at man krever en folkeavstemming, finnes det ingen ytringsfrihet. Da risikerer man å bli trakassert av de marokkanske myndighetene, sier hun.

I 2005 fikk journalisten Ali Lmrabret ti års yrkesforbud etter ha uttalt seg kritisk om Marokkos politikk i Vest-Sahara. Mohamed forteller en lignende historie.

– En marokkansk journalist satt to år i fengsel fordi at han brukte selve navnet Vest-Sahara i en artikkel, sier hun.

Vest-Sahara-konflikten er et tema som ikke blir dekket i de marokkanske mediene. Freedom House opplyser at journalistene er underlagt uoffisielle retningslinjer for hva de kan skrive om, og at journalistene oppfordres til å unngå politisk sårbare emner.

– Når Vest-Sahara krever uavhengighet får det ingen oppmerksomhet i marokkanske medier fordi det er forbudt å skrive om de terriotale grensene. Gjør man det, kan man risikere fengsel. Bare det å holde det vest-sahariske flagget er faktisk forbudt, forteller Mohamed.

PropagandaSkjermpdumpvestsaharaVest-Sahara grenser til Mauritania, Marokko og Algerie. Skjermdump fra Google.

Marrokos ambasse i Norge hevder at flyktningene i Tindouf blir utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd av frigjøringsbevegelsen Polisario i Vest-Sahara.

– Flyktningene i Algerie har ikke ytringsfrihet, og de har også begrenset bevegelsesfrihet. Frigjøringsbevegelsen Polisario og algeriske myndigheter gjør det vanskelig for flyktningene å for eksempel dra utenlands, opplyser ambassaden.

Asria Mohamed har derimot en annen oppfatning. Hun sier at saharawiene er frie i Algerie, og at de i praksis kan gjøre hva de vil.

– Vi er frie i flyktningleirene, og vi kan reise dersom vi vil det. Marokkanske myndigheter sier ofte at vi er fengslet i leirene, og at politiet nekter oss å reise og forflytte oss. Men det er ikke sant. Det er en del av den marrokanske propagandaen, sier hun.

Husasria Et ødelagt hus i flyktningleiren i Tindouf. Den glemte konflikten

– Jeg følte meg usynlig i leiren. Jeg hadde ikke leker, ordentlig mat og hadde ingen barndom som alle andre barn. Men det sårer enda mer å finne ut at man ikke ”eksisterer.” En ting er at det er en glemt konflikt. En annen ting er den humanitære katastrofen som følge av konflikten.

Saharawifolket har kjempet en førti år lang kamp for selvstendighet. Men lite har skjedd siden Marokko okkuperte landet på midten av 1970-tallet. I 1991 forhandlet FN fram en våpenhvile mellom Vest-Sahara og frigjøringsbevegelsen Polisario, etter en seksten år lang krig. Marokko lovte i 1992 å avholde en folkeavstemning om Vest-Saharas uavhengighet. Folkeavstemningen skulle skjedd i år, men nå har FN måttet utsette den et år til.

Marokkos ambassade i Norge skriver i en e-post til Journalen at FN i 2000 erklærte en folkeavstemning som lite aktuelt på grunn av sakens kompleksitet. 

– Siden år 2000 har FN arbeidet for at partene skal komme til en akseptabel politisk løsning om Vest-Sahara, skriver ambassadens pressekontakt i e-posten.

Asria Mohamed tror likevel på en løsning.

– Jeg tror at Marokko vil forhandle med oss og gå med på en folkeavtsemning dersom det blir større internasjonalt press på Marokko. Det internasjonale samfunnet må også vise mer støtte. Vest-Sahara er den siste kolonien i Afrika, men jeg tror ikke at vi vil få landet vårt tilbake verken om to eller tre år. Men jeg vet at vi skal tilbake. En dag.