Kritiserer Norges rolle

– De instumentene vi har som passer på at land ikke bryter menneskerettighetene og krenker ytringsfriheten er FN-organene, Open Space for Dialog and Enquiri (OSDE) i Wien og Europarådet, men er Norge egentlig med her? Følger vi opp, eller holder vi oss tilbake? spurte Mads Andenæs under paneldebatten.

I panelet var sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, forsker og spesialist på politisk psykologi, Siri M. Neset, og ekspert på menneskerettigheter, Mads Andenæs.

I løpet av 2015 mistet nesten 800 journalister jobben i Tyrkia. Ved årsskiftet satt det 14 journalister i tyrkisk fengsel. På den internasjonale pressefrihetens dag, som fant sted i Oslo 3. mai, ble Norges bidrag til pressefriheten i Tyrkia satt på dagsordenen.

– Det er helt åpenbart at dette er en vanskelig situasjon. Tyrkia er et viktig strategisk land med tanke på flyktningkrisen, så det er klart at det passer dårlig å legge seg ut med Erdogan nå, sa Espen Egil Hansen.

UD holder tilbake

– Utenriksdepartementet (UD) holder seg tilbake fordi de føler seg presset av at dette er et land som grenser mot Syria og mot fundamentalistisk terrorisme, mener Andenæs.

Da Journalen kontaktet Utenriksminister Børge Brende for å få et svar til Andenæs' utspill, ble det henvist til en pressemelding fra tidligere denne uken. Line Henriette Hjemdal fra KrF spurte UD hva Norge gjør for å fremme menneskerettigheter i Tyrkia.

I sitt svar sa Utenriksminister Børge Brende at UD arbeider gjennom en rekke kanaler for å styrke menneskerettighetssituasjonen internasjonalt. For å bedre situasjonen i Tyrkia driver de engasjement gjennom dialog på politisk og embetsnivå. De finansierer også prosjektarbeid, som Norges tyrkiske ambassades konkrete arbeid i Ankara.

Se hva som ble sagt om Norge sine tiltak her:

Politisk seier til Erdogan

President Recep Tayyip Erdogan har tidligere gått ut og truet med å oversvømme Europa med flyktninger hvis han ikke får det som han vil.

– De har gitt denne "diktatorspiren" Erdogan et flott kort på hånden, som han kan bruke. På grunn av den politikken vi har ført, så har han på kort sikt vunnet en politisk seier, sier Tyrkia-kjenner i Norsk PEN, Eugene Schoulgin.

Norsk PEN er en avdeling av den internasjonale organisasjonen International PEN (Poets, Editors and Novelists). De jobber aktivt for ytringsfrihet i over 140 land.

Schoulgin mener at avtalen som er blitt inngått mellom Tyrkia og EU er en skam. Å bruke flyktningene som en handelsvare er umoralsk, og har gitt Erdogan makt.

Ikke hørt av pressen

Eugene SchoulginSchoulgin er forfatter og norsk PENs tyrkiakjenner. Foto: Pallfest/Flickr– PEN har vært veldig aktive, på lik linje med flere norske organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch. Der har det vært fullt kjør, men inntil nylig har ikke Tyrkia vært noe framtredende mål for norsk presse, sier Schoulgin.

Schoulgin forteller at flere har opplevd å ikke bli trodd når de har fortalt norske journalister om tilstanden i Tyrkia.

– Her i Norge kan man ikke forestille seg at et såkalt rettsvesen kan oppføre seg slik som det gjør i Tyrkia nå, sier han.

To tyrkiske journalister som offentliggjorde bevis for at det tyrkiske militæret har sendt våpen over grensen til opprørere i Syria og ISIS, er blant de fengslede. Tyrkiske myndigheter ser på avsløringen som landsforræderi.

– Norge må ta seg sammen og ta følgene av det vi har fått vite. Det er på høy tid at myndighetene slår i bordet ovenfor et land som oppfører seg slik som dette, sier Schoulgin.

Kritisk pressefrihet

En av grunnene till at Espen Egil Hansen fra Aftenposten var tilstede på debatten, var fordi deres egen utenrikskorrespondant i Istanbul, Silje Kampesæter, ble nektet arbeidsvisum.

Hansen fortalte at de i fjor sensommer var i dialog med tyrkiske myndigheter for å opprette et kontor i Istanbul. Det som først virket som et uproblematisk samarbeid, endte med at Kampesæter i praksis ble erklært uønsket i Tyrkia.

Hansen forteller at tidligere vennligstilte kontaktpersoner begynte å komme med vage svar, og den tyrkiske ambassaden i Oslo uttrykte at det var vanskelig å håndtere saken herfra. Kampesæter begynte å bli forfulgt av det som lignet på etteretningsagenter, og fikk til slutt muntlig beskjed om at hun ikke ville få visum som journalist i landet.

– For Silje var ikke dette et større problem enn at vi kunne flytte vårt kontor til et annet land, men for tyrkiske journalister er det som vi hørte en helt annen situasjon. Det foregår en systematisk trakkasering av journalister, sier Hansen.

NATO holder Norge tilbake

– Staten Norge har vel ikke gjort spesielt mye. Men Norge er ingen stormakt, så det å tro at Tyrkia skulle legge spesielt vekt på hva vi mener, er vel å overdrive vår egen betyning, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen

Han mener arbeidet fra Norges side om å bedre pressefriheten i Tyrkia trolig må skje gjennom internasjonale fora og organisasjoner. Jensen ser ingen spesiell grunn for at vi ikke kan gjøre alt for å bedre situasjonen i Tyrkia, bortsett fra at det kan skape problemer i forbindelse med at de er en av Norges allierte gjennom NATO.