Tyrkia Norsk-kurdisk journalist mishandlet i tyrkisk fengsel

– De slo meg og kalte meg for terrorist. Til slutt besvimte jeg, forteller Ismaeli om sitt møte med tyrkiske "anti-terror-styrker".

Arrestert tre ganger i løpet av fire timer

Dette var den tredje gangen  i løpet av fire timer at Ismaeli ble arrestert. De to første gangene fant ikke politiet noe som kunne røpe at han drev med journalistisk arbeid, men den tredje gangen fant de en lapp i lommen hans som avslørte at han var journalist, og hadde vært i kontakt med den kurdiske millitærgruppen YPG.

- Jeg hadde intervjuet to YPG-ledere. Det var vel derfor de kalte meg for terrorist, sier Ismaeli, som har tatt master i journalistikk ved Universitet i Oslo.

Vil vise undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen

Ismaeli kom til Norge for syv år siden som flyktning. Han vokste opp i de kurdiske områdene i Irak og Iran, og forteller om en barndom preget av krig.

- Jeg har blitt reddet fra å dø tre ganger. Jeg har opplevd en krig som få vet om. Derfor har det alltid vært viktig for meg å kjempe for ytringsfrihet og demokrati, sier han.

I fjor vår vendte han tilbake til konflikten han flyktet fra, for å skrive en masteroppgave om medias rolle i å utvikle demokrati. Et halvår senere dro han ned igjen for å lage en dokumentar om situasjonen for den kurdiske befolkningen.

Etter seks måneder med journalistisk arbeid, dro han til Diyabakir sør i Tyrkia. Der skulle han gjøre et intervju i avisen Azadyia Welat, hvor halvparten av journalistene sitter i fengsel. De er alle anklaget for å ha drevet med spionasje eller terror. Før han rakk å gjøre intervjuet, ble han selv anklaget for å være terrorist.

Kunne gått verre

– Jeg filmet for eksempel en tunnel som brukes til å smugle våpen fra Tyrkia til IS. Om de hadde funnet disse videoene, vet jeg ikke hva som hadde skjedd med meg. En kurdisk journalist, Rohad, ble jo drept et par dager etter at jeg slapp fri, så jeg vet at sikkerhetspolitiet er i stand til å gjøre hva de vil.

Rohad kom fra den kurdiske avisen Azadyia Welat, som skulle

– Etter å ha blitt slått i hodet fikk jeg hjernerystelse, og de måtte kjøre meg til sykehuset hver dag i den uken jeg satt inne. Da legen spurte hva som hadde skjedd,  pekte jeg på en av de som hadde slått meg og sa hva han hadde gjort.  " Åja, så du falt?" svarte legen. Slik er det. Alle er redde for politiet.

Polititet i Tyrkia har bestandig vært brutale

Forfatter Eugene Schoulgin er ikke overrasket over Afshins historie.

– Politiet i Tyrkia har bestandig vært brutale. Spesielt mot kurdere. Kurdere i Tyrkia blir automatisk mistenkeliggjort. Det Afshin gjorde var dristig. Å drive journalistisk arbeid, uten å ha journalistvisum er  svært risikabelt i de områdene.

- Verre enn Bosnia på 90-tallet

Noen uker etter at krigsilden hadde gitt seg i Sur, dro Schoulgin ned til det møte med PEN organisasjoner fra forskjellige land.  Han er enig med Ismaeli i at det er grunn til å dokumentere hva som skjer med den kurdiske befolkningen i disse områdenene

– Der er helt forferdelige tilstander der. Da jeg var der snakket jeg med en menneskerettighetsekspert fra domstolen i Haag. Hun sa at dette var langt verre enn krigsforbrytelsene som skjedde i Bosnia på 90-tallet.

Kritisk tilstand for journalister

Schoulgin sier at  pressefriheten for kurdiske journalister er enda mer kritisk enn hva den er for tyrkiske journalister.

– Nesten alle mine journalistvenner har sittet i fengsel eller har en rettsak gående mot seg. Noen av de er tyrkiske, men flesteparten er kurdiske.

Reddet av ambassaden

Da Ismaeli ble arrestert la politet ut et bilde av han med en pistol mot hodet. Bildet ble sendt inn til tyrkiske aviser med teksten "Norsk terrorist fanget".

Heldigvis hadde Ismaeli noen bekjentskaper i tyrkisk presse. En journalist ved en av avisene hvor bildet ble publisert, kjente igjen Ismaeli og kontaktet den norske ambassaden. Sammen med Ismaelis tidligere mentor ved Høyskolen i Oslo, Elisabeth Eide, jobbet den norske ambassaden med å frikjenne Ismaeli.

Etter en uke er han ute av fengsel.  Men seks måneders arbeid med å samle informasjon måtte bli igjen.

Møtte mange fantastiske mennesker

– Jeg har fortsatt litt vondt i hodet iblant, men den verste følelsen jeg sitter igjen med nå, er at jeg har mistet seks måneder med arbeid. Jeg filmet så mange fantastiske mennesker.

Ismaeli  lurer på hvordan det går med menneskene  han møtte i krigsområdene.

-Den følelsen man får når man står sammen i nød er spesiell. Det er vondt å vite at disse menneskene fortsatt befinner seg i fare. I Cizre hørte jeg at  150 sivile kurdere ble brent inne av tyrkiske millitærstyrker. Men dette kommer jo ikke frem i media fordi journalister blir fengslet.

Ikke mistet motet

- Jeg er jo født inn i krig, derfor har jeg alltid vært opptatt av å kjempe for frihet og demokrati, sier Ismaeli som både har bodd i Iran , Irak og Tyrkia.

Et brutalt opphold i tyrkisk fengsel har ikke gjort at Ismaeli har mistet motet.

- Jeg er allerede i gang med et nytt journalistisk prosjekt hvor jeg sammarbeider med en annen. Så denne gangen er det ikke jeg som skal dra ned til Tyrkia, smiler Ismaeli.