Panama papers splitter mediene

Kong Mohammeds personlige sekretær Mounir El Majidi administrerer de to selskapene SMCD Limited og Immobilière Orion SA på Jomfruøyene, ifølge Telquel. Selskapene eier en luksusleilighet i Paris og en stor seilskute.

Marokkanske medier har vært delte i synet og omtalen av saken som først dukket opp i Panama papers-avsløringen.

Den marokkanske avisen Le360 er en av avisene som stiller seg kritiske til beskyldningene mot kongen. De påstår at funnene gravd frem av det internasjonale journalistgruppen ICIJ er en løgn.

– På hvilket grunnlag kan en stille spørsmål ved et seilskip og en leilighet som tilhører kongen av Marokko, skriver avisen Le360.

Utfordrer grensene

De to marokkanske nettavisene LeDesk og Telque har derimot valgt å utfordre grensene og gått inn for å dekke Panama-avsløringene.

De refererer kritisk til at L'économiste hevder at kongens sekretær er blitt utsatt for en svertekampanje.

– Takket være mangfoldet i marokkansk presse har marokkanere fått muligheten til å følge avsløringene til Panama papers, skriver Tequel.

Annonsørkrav fører til selvsensur

Andre marokkanske medier unngår å skrive om avsløringen.

– Selvsensuren er i noen medier mer konservativ enn statens sensur, sier Taoufik Bouachrine til Telquel. Han er direktør for avisa Akhbar Al Youm.

LeDesk er en av flere medier som strever med økonomien. Mange store firmaer blir presset av myndighetene til å reklamere i mediene som er på regjeringens side. Markedsaktører er derfor med på skape et klima for selvsensur.

– De største markedsaktørene i Marokko vil ikke ha reklameannonser i medier som tar opp sosiale og økonomiske problemer. Det gjør at mange medier ikke har noe annet valg enn å drive selvsensur for å overleve økonomisk, sier en anonym kilde til Journalen.

En rapport fra Landinfo viser det samme. En representant fra den marokkanske presseorganisasjonen SNPM sier til Landinfo at annonsene blir styrt av den politiske lobbyen, som skal ha nære relasjoner til kongen.

Delvis fritt Internett

Internett blir stadig mer populært blant urbane og unge mennesker i Marokko. Makthaverne lar være å fjerne innhold som blir sett på som kontroversielt fra myndighetenes side.

– Internett er et fritt medium i Marokko. Innhold som blir publisert på Internett blir aldri blokkert eller sensurert. Dette gjelder også sosiale medier, sier den anonyme kilden Journalen har vært i kontakt med.

Det er likevel slik at journalister og andre infromasjonsformidlere kan bli straffet for det som publiseres.

– Selv om ikke selve innholdet blir sensurert kan det være farlig for den som publiserer materialet. Særlig om innholdet er skrevet på arabisk. Derfor er det også mye selvsensur blant bloggere og folk på sosiale medier, sier kilden.

Journalister som ikke følger myndighetenes forventninger til selvsensur kan bli straffet. I 2013 ble Ali Anouzla, redaktør for den uavhengige nettavisen Lakome, dømt etter terrorloven etter å ha kommentert og lenket til en jihadist-video.

–  Anouzla promoterte ikke terrorisme. Alt han gjorde var å kommentere videoen og lenke til en spansk journalists blogg, sier kilden.