Pressefriheten i fritt fall
Journalister som er kritiske til presidenten lever farlig i Tyrkia.
Tyrkia er per i dag et av landene som fengsler flest journalister. Da Reportere uten grenser (RSF) rangerte pressefriheten i 180 land, havnet Tyrkia så langt nede som på 151. plass. Per i dag er 14 journalister fengslet, og i følge Commitee to protect journalists (CPJ) er 23 journalister blitt drept mellom 1992 og 2015.
Presidenten sensurerer pressen
Til tross for at det har vært dårlige forhold for pressen i lang tid, er det først de siste årene at myndighetene for alvor har strammet grepet om pressefriheten. Mange legger skylden på president Recep Tayyip Erdogan, som de siste årene har slått hardt ned på medier som er kritiske til myndighetene.
– Svært mange aviser og tv-kanaler har blitt stengt av representanter fra myndighetene, sier Erkan Ipecki, leder i Turkish Journalist Union.
– Flere hundre journalister er siktet for å ha fornærmet presidenten, og de fleste journalister i Tyrkia lever nå i frykt. Det er en svært vanskelig situasjon som har forverret seg drastisk de siste årene, sier han.
Slår sterkere ned på kritikere
Human Rights Watch forteller at flere journalister har fått sparken for å stå bak enten kritiske saker, kommentarer eller twittermeldinger. I tillegg har innlegg i sosiale medier ført til at vanlige folk har fått bøter for å være kritiske til presidenten og andre politikere.
– Mye tyder på at det har blitt mindre pressefrihet i Tyrkia etter at Erdogan ble president, sier Morten Myksvoll, redaktør ved nettstedet tyrkiskpolitikk.no.
Ifølge tyrkisk lov har det alltid vært ulovlig å fornærme statsoverhodet, men Myksvold mener det er en klar tendens at disse lovene nå blir brukt i større grad enn tidligere.
– Noe av grunnen kan være at langt flere kommuniserer via sosiale medier, og flere meninger blir dermed synlige, forteller Myksvold.
Konflikten som startet det hele
Erdogans parti, AKP, kom til makten etter at et militærregime hadde styrt landet siden 1980-tallet, og de første årene etter 2001 så fremtiden lys ut for pressefriheten.
Tabubelagte emner som kurdersituasjonen i landet og undertrykkelsen av armenerne ble igjen lovlig å rapportere om, og Tyrkia ble trukket fram som et eksempel på et muslimsk land hvor demokratiet fungerte.
Innstrammingen av pressefriheten begynte etter at AKP kom i konflikt med en av sine mektigste støttespillere, den religiøse gruppa Cemaat. Bevegelsen hadde mange støttespillere i både politi og domstolene, og etter splittelsen med AKP, ble en stor korrupsjonskandale avdekket, hvor både Erdogan og andre samfunnstopper var innblandet.
– Det var særlig etter denne perioden at Erdogan fikk et forhold til mediene som mange vil beskrive som svært paranoid, sier Myksvoll.
Overtar mediehus
Erkan Ipecki i Turkish Journalist Union bekrefter at Erdogan i stor grad forfølger mediehus og aviser som tidligere hadde en tilknytning til Cemaat.
– Så mange som ni mediehus har blitt stengt fordi de har tilknytning til Cemaat. Zaman, en av tyrkias største aviser, ble tatt over av myndighetene i begynnelsen av mars. Den har gått fra å være en uavhengig og myndighetskritisk avis, til nærmest å publisere propaganda for myndighetene, sier Ipecki.
Likevel mener han at presidenten fører en regelrett heksejakt mot kritiske røster i pressen, ikke bare de med tilknytning til Cemaat.
– Den siste tiden har vi sett at Erdogan også prøver å bringe kurderne til taushet. IMC, et pro-kurdisk tv-selskap, får ikke lenger lov til å sende. Andre kritiske aviser, som Cumhuriyet og Bigun Daily, er under sterkt politisk press. Flere tv- og radiokanaler er blitt tatt over av myndighetene fordi de ikke publiserer det presidenten vil, forklarer Ipecki.
Utenlandske journalister
Også utenlandske journalister risikerer represalier hvis de uttaler seg kritisk om presidenten.
Erdogan har anmeldt den tyske mediemogulen Mathias Döpfner etter at han gikk ut og støttet komikeren Jan Boehmermann.
Boehrmann fikk smake Istanbuls harme etter at han vitset om Erdogan under et TV-show. Angela Merkel har vært i hardt vær etter at hun, som følge av press fra Erdogan, åpnet for etterforskning av Boehmermanns uttalelser.
Norge har også fått merke på den tyrkiske sensuren. Aftenpostens korrespondent Silje Kampesæther opplevde å bli nektet presskort da hun skulle inn i landet, og ble kastet ut.
Norske myndigheter har blitt kritisert for å unngå å konfrontere tyrkiske myndigheter, og mange mener Europa ikke tør å kritisere Erdogan på grunn av flytkningavtalen EU har inngått med landet.
Kritisk til Norge
Rune Ottosen, styremedlem i PEN og professor i journalistikk ved HiOA, er bekymret for Europas tilbakeholdenhet.
– Jeg mener vesten har forsømt seg, sier Ottosen.
– Tyrkia er i Europarådet, og de er også medlem av NATO. Flyktningesituasjonen har gjort at Europa har blitt mer tilbakeholdne overfor Tyrkia enn tidligere, og det er svært beklagelig. Vi kan ikke ha et totalitært regime i NATO, sier han.