Ser "kneble-loven" som en lov for det 21. århundre

Spanias innenriksminister mener at "kneble-loven" er en lov for det 21. århundre, og at den bedre vil kunne garantere folkets sikkerhet, skriver The Guardian.

Simen Ekern, forfatter og journalist i Morgenbladet, mener at det 21. århundre krever en annen balansegang mellom sikkerhet og frihet enn det vi har vært vant til tidligere.

– I Spania gjelder dette riktignok etter Franco. Loven er nok et forsøk på å la hensyn til nasjonens sikkerhet bety så mye at det kan minne om Viktor Orbáns mye omtalte tanke om at tiden er inne for ”illiberale demokratier” i Europa, skriver Ekern i en mail til Journalen.

I juli 2014 sa Ungarns statsminister Viktor Orbán at tiden er inne for ”illiberale stater”. Ifølge Orbán er det en stat som på ingen måte skal fornekte liberale verdier og frihet, men verdiene skal ikke lenger være kjernen for den statlige organiseringen. Verdier som ellers er grunnlaget for det liberale demokratiet.

Ett år senere, i 2015, ble "ley mordaza", ”kneble-loven”, innført i Spania av Partido Popular.

Oppfordrer til å avvise forslaget

The New York Times skriver i en lederartikkel at det kan virke som om lovens primære oppgave er å hjelpe det ledende partiet å holde på makten ved å fraråde gateprotester og grasrotkampanjer. Det er protester og kampanjer som i stor grad viser støtte til det nye spanske populistiske partiet Podemos, et venstreorientert parti som ble etablert i 2014.

Identifikasjon av protestanter Protestanter bli identifisert av UIP, det spanske politiet. Foto: Fermina Grodira/FlickrMaina Kiai, en kenyansk menneskerettighetsaktivist, nå FNs spesialrapportør for forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet, oppfordret Spanias lovgivere til å avvise forslaget i 2015, før det ble vedtatt. I nevnte lederartikkel i New York Times forklarte han hvorfor han var imot lovforslaget.

– Retten til fredfull protest og til kollektivt å uttrykke en mening er fundamental for eksistensen av et fritt og demokratisk samfunn, sier Kiai.

Frykt for angrep

Ekern tror den illiberale vendingen er et uttrykk for en form for frykt for nye politiske og religiøse angrep som har oppstått etter 11 september-angrepet på USA.

– Men årsaken er kanskje først og fremst maktesløshet, påpeker han.

– Politikere i flere land ser at de mister grepet om velgerne fordi de ikke lenger kan tilby overbevisende løsninger på konkrete problemer, sånn som arbeidsløshet. Da tyr de i stedet til tiltak som i stor grad er symbolske og som skal signalisere styrke, som for eksempel lover mot demonstrasjoner i Spania, sier Ekern.

Mener loven er grunnlovsstridig

Professor Augustín José Menéndez, forsker ved ARENA Senter for europaforskning ved UiO, sier at "kneble-loven" er basert på  premisset om at offentlig sikkerhet bare kan beskyttes ved at fundamentale rettigheter innskrenkes.

– Det er åpenbart  grunnlovsstridig, sier han.

Agustin Jose MenendezAgustin Jose Menendez, forsker ved ARENA Centre for European studies. Foto: Gjengitt med tillatelse fra UiO– Hvis politiet anser taler eller demonstrasjoner for å være en trussel for offentlig sikkerhet har de makt til å sanksjonere. Loven gir også politiet lov til bestemme graderinger av berøvelse av frihet, hvis noen bryter den, fortsetter han.

Menéndez skriver at demonstrasjonsforbudet er basert på frykt for at noe som ikke har skjedd kan skje en gang.

 – Loven innskrenker retten til å demonstrere. Å demonstrere i nærheten av den spanske kongressen og senatet er forbudt. Forbudet skal fungere forebyggende. Selv om demonstrasjoner ikke har vært delaktige i et eventuelt statskupp, kan de bli det. Det kan være tilfeller der det kan være nødvendig å forby en demonstrasjon foran kongressen, men et totalt forbud er åpenbart overflødig, utdyper han.

Frykter økt selvsensur

Susan Sanz Guardo sier til The Guardian at punktet som forbyr avbildning eller videoopptak av politiet fører til frykt og selvsensurering blant journalister. Guardo er selv aktivist og jobber med å dokumentere forholdet mellom politi og protestanter.

– Loven resulterer i en total blokade av den type journalistisk arbeid som jeg gjør, sier hun.

Menéndez mener det er viktig å kunne ta bilder av politiet i arbeid.

– Politiet har blitt tildelt retten til å sanksjonere uttalelser som undergraver arbeidet deres. Det inkluderer å ta bilder av politiet eller uttalelser som ikke på riktig vis respekterer politiet. Muligheten for å ta bilder eller videoopptak av politiet i arbeid vil jo åpenbart kunne være delaktig i å styrke den nødvendige proporsjonaliteten mellom protestanter og politi, forklarer han.

Han mener at dokumentasjon av politiet som en utøvende maktautoritet kan være viktig i arbeidet med å redusere politivold.

– Det politiet muligens vil anse som en fornærmelse, kan faktisk, åpenbart, være en sosialt brukbar kritikk eller anklagelse av politivold, påpeker Menéndez.

Tror loven vil forsvinne

Ekern påpeker at Spania har hatt mange protestaksjoner de siste årene, også voldelige, men at et slikt forsøk på å begrense ytrings- og demonstrasjonsfriheten neppe vil fungere på lang sikt.

Han tror derfor ikke at lovforbudet vil bli stående lenge.

Flere partier har allerede varslet at de vil fjerne loven hvis de kommer i regjering.