Sterk motstand mot Spanias "kneble-lov"
I 2015 ble den såkalte "kneble-loven" innført i Spania. Mange spanjoler reagerer på det de mener er en innskrenking av ytringsfriheten.
Den såkalte "kneble-loven" trådte i kraft i fjor sommer. Det offisielle navnet tilsier at den har som formål å ivareta borgernes sikkerhet, men den har likevel blitt kraftig kritisert av både politikere og innbyggere.
Loven forbyr blant annet allmøter på offentlige steder, med mindre man har fått innvilget en søknad. Ulovlige demonstrasjoner foran offentlige bygninger som kongressen kan bøtelegges med opptil 600 000 euro, som tilsvarer omtrent 5,5 millioner kroner med dagens kronekurs. De voldsomme bøtesatsene er blitt kraftig kritisert.
Journalist dømt for Twitter-bilde
Det er allerede flere eksempler på at spanjoler har blitt idømt straff i henhold til denne loven, og heller ikke journalister er unntatt.
El País, Spanias største avis, meldte i april at den baskiske journalisten Axier López hadde blitt ilagt en bot på 601 euro for å ha publisert et bilde av politiet på Twitter.
– Jeg nekter å betale boten, sier han i et intervju med International Press Institute.
López er klar på at han mener loven begrenser ytringsfriheten.
– Det er en urettferdig bot, på samme måte som at loven er urettferdig. Det verste er at den fører til at journalister og andre mennesker må tenke seg to ganger om før de kan snakke om det de har sett, sier López.
Spanjoler reagerer
Spanske Laura Gómez Pomares har tidligere studert journalistikk, men tar for tiden en grad i statsvitenskap. I en mail til Journalen forteller hun at det ikke var så store protester mot loven som hun hadde forventet, i det minste ikke fra journalister.
– Det var noen demonstrasjoner, men etter min mening ingenting som var kraftfullt nok til å virkelig utgjøre noen forskjell. Nå er det snart ett år siden loven ble innført, og folk ser nesten ut til å ha akseptert den, skriver Pomares.
Det er likevel journalister som mener den nye loven legger lokk på pressen. Norske Ann-Louise Gulstad har jobbet som journalist i Spania i over 15 år, der hun blant annet har skrevet for avisen El Mundo. Mónica Bautista er journalist for Ondaluz TV i Andalucía. Begge mener at Partido Popular forsøker å kneble pressen.
– Det er visse ting, politisk sett, som det er best å skjule slik at befolkningen får inntrykk av at det går mye bedre med Spania enn det egentlig gjør, sier Gulstad.
Som eksempel trekker hun fram at det blant annet ikke lenger skrives om folk som blir kastet ut av sine hjem.
– Som journalist hadde jeg risikert å miste alt jeg har bare ved å fotografere en slik hendelse, og bøtene er også kjempehøye, forteller Gulstad.
Bautista sier hun kan forstå lovens mål om å beskytte politiets identitet ved pågripelser. Likevel mener hun at loven innebærer ulemper for pressen.
– Den begrenser pressefriheten og hindrer oss i å utføre vårt oppdrag med å informere befolkningen om eventuelle demonstrasjoner og politiets misbruk, sier Bautista.
Avviser trussel mot borgerrettigheter
Den spanske regjeringen har gått ut og sagt at loven skal beskytte flertallets rettigheter, blant annet ved å beskytte mot potensielt voldelige protestanter.
Spanias ambassadør til Norge, Antonio López Martínez, mener ikke at loven truer ytringsfriheten i landet.
– Det er bare én tolkning. Det vil alltid være nyanser mellom de politiske partiene, og i noen tilfeller kan det være noen friheter som til en viss grad innskrenkes. Men bortsett fra det vil jeg si at Spania er et fullstendig demokratisk land. Tidvis vil det kanskje være begrensninger, men jeg mener ikke man kan si at borgerrettigheter i Spania er begrenset, absolutt ikke, sier López Martínez.
– Hvis en lov påvirker noen rettigheter, har de berørte partene alltid mulighet til å gå til rettssak mot staten for å forsvare disse rettighetene. Man har alltid mulighet til å forsvare seg, sier ambassadøren.
Han mener heller ikke at det legges føringer på hva journalister kan skrive om det som foregår i forbindelse med "kneble-loven".
– Venner, dere kan dra til Spania og skrive hva dere vil, det er ikke noe problem, sier López Martínez.
Sterk motstand
Det har vært store protester i Spania i forbindelse med innføringen av loven. I juni 2015 var Plaza del Sol i Madrid fylt av demonstranter 17 dager på rad. 1. juli 2015, dagen loven trådte i kraft, gikk det store demonstrasjonstog gjennom Madrids gater.
En spørreundersøkelse utført på oppdrag av organisasjonen Avaaz viste at 82 prosent av spanjoler ville at lovforslaget enten skulle forkastes eller endres kraftig, det melder El País.
Loven har blitt sterkt kritisert av alle andre partier enn Partido Popular, og samtlige partier har lovet å avskaffe den om de kommer til makten.
Regjeringspartiet har blant annet blitt anklaget for å ville gjøre Spania om til en politistat, og innskrenkingene har blitt sammenlignet med politikken som ble ført under diktatoren Francisco Francos regime.
Krevde absolutt flertall
Lovens fulle navn er ”Ley Orgánica sobre la Protección de la Seguridad Ciudadana”, som kan oversettes til ”loven om beskyttelse av borgersikkerhet”. Den fikk raskt tilnavnet ”ley mordaza”, eller "kneble-loven".
Den ble innført etter to runder i det spanske parlamentet. Først ble den godkjent av underhuset i desember 2014, deretter av senatet i mars 2015. For at den skulle bli vedtatt, krevdes det over 50 prosent av stemmene. Statsminister Mariano Rajoys parti, Partido Popular, innehar et slikt flertall i begge husene.
Internasjonale reaksjoner
Også fra internasjonalt hold har det vært sterke reaksjoner. Flere menneskerettighetsgrupper har gått ut og tatt avstand fra loven, da de mener deler av den bryter med FNs menneskerettighetskonvensjon.
Den amerikanske avisa New York Times appellerte blant annet til Europakommisjonen om å fordømme loven. Også FNs spesialutsending for menneskerettigheter, Maina Kiai, har uttalt seg i harde ordelag.
Til nyhetsbyrået AP fortalte han hvorfor han mente lovendringen var et problem.
– Det er en unødvendig og uproporsjonal innskrenking av grunnleggende friheter, sa Kiai.