Uenige om pressefrihetens kår
Norske journalister og redaktører i Spania oppfatter den nye "kneble-loven" svært ulikt.
Flere nordmenn driver journalistikk i Spania. Noen som frilansere, andre som fast ansatte hos de store spanske mediehusene. Det finnes også flere norskspråklige papir- og nettaviser for skandinavere som oppholder seg i ferielandet.
Til tross for at de alle arbeider i samme land, har de ulike oppfatninger av pressefrihetens kår.
Slutt på åpne spørsmål
Ann-Louise Gulstad har jobbet som journalist i Spania i over 15 år. Hun har blant annet skrevet for El Mundo, en av landets største aviser. Ifølge henne var pressefriheten bedre før.
– "Kneble-loven" er et nytt kapittel i Partido Populars forsøk å kneble pressen. Politisk sett er det visse ting de bevisst ønsker å skjule, sier Gulstad.
Politikere fra det spanske partiet Partido Popular er tidligere blitt etterforsket for korrupsjon og anklaget for hvitevasking, bestikkelser og skatteunndragelse.
– Han holdt alltid pressekonferanser hvor journalistene fikk komme med direkte spørsmål, sier hun.
Etterfølgeren Mariano Rajoy, som kom til makten i 2011, har langt større avstand til mediene i landet, ifølge Gulstad.
– Rajoy velger i stedet å snakke til pressen gjennom video fra et lukket rom. Han plasserer pressen i et separat rom, og da blir det slutt på muligheten for å diskutere direkte, sier Gulstad.
Tror loven vil forsvinne
Kaare Skevik, redaktør for den norske nettavisen Canariposten, har et helt annet inntrykk av pressefrihetens kår i Spania. Han forteller at han på ingen måte påvirkes av "kneble-loven".
– Jeg tar overhodet ikke stilling til den, og det har jeg ikke inntrykk av at spanske medier gjør heller. Loven er upopulær, og ved et regjeringsskifte tror jeg en slik lov om ytringsfrihet vil forsvinne med et pennestrøk, sier han.
Skevik ser på de store spanske mediene som svært frittalende. Etter hans oppfatning blir ikke pressen kneblet.
– Per i dag virker det for meg som om Spania har 100 prosent pressefrihet. Journalistene er verken redde for å henge ut politikere og medlemmer av kongefamilien eller skrive om korrupsjon. Pressen driver god gravejournalistikk og er flink til å avsløre skandaler. Det skrives generelt lite om loven i spanske medier, mener Skevik.
Forbud mot politifotografering
Det eneste han fremhever er punktet om at politimenn ikke lenger kan fotograferes.
– Politiet er raskt på deg dersom du retter et kamera mot dem, sier Aspdahl.
– De er ganske strikse på akkurat denne regelen. De er nøye med å passe på at bildene blir slettet, og du kan også bli bøtelagt, utdyper Aspdahl.
Bøtene kan komme opp i svimlende 600 000 euro. Ann-Louise Gulstad opplever fotografiforbudet som oppsiktsvekkende:
– Som journalist hadde jeg risikert å miste alt jeg har bare ved å fotografere en politimann. Prisen er kjempehøy, sier hun.
Her kan du høre hva redaktør i Canariposten, Kaare Skevik, har å si om mediene og pressefriheten i Spania: