– Vi tror på landet og på ytringsfriheten
Honduras er et av verdens farligste land å være journalist i, men medieaktivisten Padre Melo (57) vil ikke forlate landet.
Ismael Moreno, bedre kjent som Padre Melo, er en honduransk jesuittprest og menneskerettighetsforkjemper.
I fjor høst vant han Rafto-prisen for sitt bidrag til å bedre ytringsfriheten i Honduras, blant annet gjennom sitt arbeid for Radio Progreso, en av få uavhengige radiostasjoner i landet.
– Dette innebærer en risiko, det er jeg klar over, men endelig så føler jeg at det jeg gjør er i tjeneste for det honduranske folket, sier Melo.
I løpet av de 15 årene Padre Melo har vært direktør for radiostasjonen har de møtt mye motgang.
Senest i 2014 ble en kollega drept, men Melo er klar på at han ikke kommer til å gi opp arbeidet, uansett trusler.
– Det er klart man er bekymret for hva som kan skje deg og dine kollegaer, men vi er i vårt land, vi elsker landet vårt, vi tror på landet vårt, og på ytringsfriheten, sier Melo.
Ser maktfordelingen som en trussel
Melo forklarer at Honduras har vært styrt etter en neoliberalistisk modell, hvor en liten gruppe mennesker har tatt kontroll over ressursene i landet.
– Bedriftseiere, multinasjonale selskaper og politikere arbeider hånd i hånd. I tillegg har narkotikatrafikken gjennom Honduras økt betraktelig de siste årene, og flere politikere blir nå kontrollert av kriminelle miljøer, sier Melo.
Han utdyper at den skjeve maktfordelingen i landet gjør at kritiske røster blir sett på som en trussel. Som en konsekvens bedriver ofte journalistene selvsensur i mediedekningen av bedrifter og selskaper som er tett knyttet til regjeringen.
– Vi blir fortalt at vi må kontrollere det vi publiserer, hvis ikke kan du få beskjed om at det kan gå med deg som med Berta Cacéres, forteller Melo.
Berta Cacéres var en kjent miljøaktivist som ble drept 3. mars i år.
Hun var en høylytt motstander av et planlagt vannkraftverk på urfolkets territorium.
Saken fortsetter under videoen.
Se hva Padre Melo tenker om selvsensur i Honduras:
Statlig kontroll av medier
Frekvensene selges for svært høye summer, og mange små mediehus har ikke råd til dette.
Det betyr at kun de aller rikeste i landet har mulighet til å eie medier, og på den måten styre kringkastingen.
For å leie en radiofrekvens er prisen mellom en halv million til en million dollar i året. Melo synes det er synd at myndighetene ikke har klart å vedta lover som garanterer at en prosentdel av mediene skal være rettet mot fellesskapet, eller eid av det offentlige.
– Dette diskriminerer størstedelen av den honduranske befolkningen, og det gjør at mediene kontrolleres av private selskaper, sier Melo, som mener seks-syv familier kontrollerer medielandskapet i Honduras.
Han vil ikke si navnet på familiene han mener kontrollerer medielandskapet i Honduras.
– Man kan si det, men det som skjer om du gjør det, er at du setter deg selv i fare, sier Melo.
– I praksis er tilgangen til å ha en nyhetskanal veldig vanskelig fordi frekvensene er totalt kontrollert, legger han til.
Melo forteller at Radio Progreso har klart seg ved at de etablerte seg så tidlig som for 60 år siden, da staten ikke kontrollerte radiofrekvensene.
Lokalradioer er uavhengige
Nå er Radio Progreso blitt en frontfigur for andre mindre radiostasjoner.
– Vi har flere ulike lokalradioer i landet som dekker lokale forhold. Mange av dem står bak oss i Radio Progreso og sender våre nyheter og programmer, sier Melo.
– Det finnes nesten ingen alternative medier. Radio Progreso og noen få andre radiostasjoner er blant de få uavhengige, sier Benedicte Bull.
Hun er leder for Norsk Nettverk for Latin-Amerika-forskning, og hun var en av dem som nominerte Padre Melo til Raftoprisen.
– Jeg nominerte ham fordi han har en unik rolle i Honduras' medieverden. Han rapporterer fra områder hvor vanlig presse skriver lite, sier hun.
Journalen har forsøkt å komme i kontakt med honduranske myndigheter for å få deres syn på medielandskapet i Honduras, men de har ikke svart på våre henvendelser.