Vil boikotte hijaben
– Send inn bilder av deg selv uten hijab. Slik lød den iranske journalisten Masih Alinejads oppfordring til iranske kvinner våren 2014.
– Å bestemme hvordan du skal kle deg, er en form for ytringsfrihet. Denne friheten er ikke tilgjengelig i Iran, sier Masih Alinejad, som selv er bosatt i London.
Alinejads oppfordring til Irans kvinner om å fjerne hijaben ble publisert i en kampanje kalt My stealthy freedom på Facebook i mai 2014, og vakte stor internasjonal oppmerksomhet. I løpet av den første måneden fikk siden en halv million likerklikk. Etter at kampanjen ble startet, har Alinejad blitt bombardert av bilder av iranske kvinner uten hijab i offentlighet, og i dag har siden nesten en million likerklikk.
Inspirert av flyvertinner
Kampanjen kom som et opprør mot loven om at alle kvinner i Iran må dekke til håret med hijab. De risikerer straff eller fengsling hvis de ikke bruker hodeplagget slik regimet har bestemt. Loven har eksistert siden den islamske revolusjonen i 1979.
– Den islamske republikken krever til og med at turister som besøker Iran skal bruke hijab. Alle kvinner burde delta i debatten om valgfrihet, sier Alinejad til The Independent.
Alinejad sier at hun blir inspirert av flyvertinnene i Air France, som nektet å fly til Iran etter at de ble bedt om å dekke til håret når de landet i Teheran.
Massiv kritikk fra iranske autoriteter
Alinejad skriver i TIME at kampanjer som utfordrer autoriteten på denne måten er skremmende for den islamske republikken, en stat som i 37 år har fulgt sharialovene.
Iranske myndigheter svarte med å lage en falsk nyhetssak om Alinejad. Der påsto de at hun hadde blitt voldtatt av tre menn, foran sønnen sin, etter at hun tok av seg hijaben, skriver The Independent.
Kvinneaktivist og forfatter Lily Bandehy, som er bosatt i Norge, er positiv til at noen setter i gang en kampanje som dette.
– Det er fantastisk at de i et diktatorisk regime, der de risikerer å miste jobben eller å bli arrestert, tør å vise håret, sier Bandehy.
Bandehy sier at kvinnene mistet alle rettigheter etter at Sharialoven ble innført i 1979.
Se Bandehy fortelle om sin tid i Iran:
Hemmelig moralpoliti i Teheran
En måte de iranske myndighetene vil holde kontrollen over kvinner på, er å sende ut sju tusen sivilkledde moralpolitifolk, som skal patruljere i gatene i Teheran. Disse skal blant annet kontrollere at kvinner har på seg hijab når de er utendørs. Kvinner kan bli arrestert for å ha på seg et for løst hodeplagg, trange jakker, korte bukser eller for å ha for glamorøse frisyrer.
Denne nyheten har skapt en stor reaksjon på nettet i Iran. En person skrev på Twitter:
–Jeg skulle ønske vi levde i et land der vi istedenfor hemmelig moralagenter, kunne ha agenter som jobbet med å avsløre korrupsjon hos myndighetene.
– De er redde for en befolkning som vil ha forandring, og ønsker ikke å føle seg maktesløse. De er ute etter å skremme, sier Amiry-Moghaddam.
Bandehy mener også at dette tiltaket blir satt i gang for at de konservative skal vise befolkningen at de fremdeles har makten.
– I Iran er det mullahene som har makt, men disse mullahene er også i strid med hverandre. Ved forrige presidentvalg var det en litt mer reformvennlig leder som ble valgt, Hassan Rouhani. Men de konservative vil vise at det er de som fortsatt har makten. Resultatet blir organisering av et slikt moralpoliti, sier Bandehy.
Mistet plassen i parlamentet
Det siste året har kvinner markert seg i politikken i Iran, selv om de har begrensede rettigheter.
Etter valget nylig, ble 18 kvinner valgt inn i Irans nye parlament, men ifølge BBC er det nå bare 17 kvinner som har fått sikret plassen sin. Det er 290 plasser i parlamentet totalt.
– Bare fordi man er født som kvinne har man færre rettigheter ifølge iransk lov. Det at 18 kvinner er blitt valgt inn i parlamentet er etter min mening en svært fredelig måte å vise motstand til et regime som praktiserer diskriminerende lover mot kvinner, sier Amiry-Moghaddam.
Minoo Khalegi, som er på reformistenes side, var en av de som i februar kapret et sete i parlamentet. Men etter at et bilde av Khalegi uten hijab ble lekket på det sosiale mediet Telegram, bestemte forliksrådet at hun skulle avsettes. Bildet skal være tatt utenlands, men ifølge Khalegi er det fabrikkert. At hun skal ha figurert utenlands uten hijab, har ført til at den konservative siden har kalt henne en landsforræder.
Khalegi sier til The New York Times at det ligger politiske årsaker bak. Hun mener at grunnen til avsettelsen handler mer om å begrense reformistenes makt, spesielt en kvinnes makt, enn å reise utenlands uten hijab.
Slik situasjonen er i dag, er det faktisk flere kvinner i parlementet enn folkevalgte prester. Det har ikke skjedd siden islamistene tok makten i 1979.
Lily Bandehy er likevel ikke imponert. Hun mener at til sjuende og sist er det den øverste religøse lederen som trekker i trådene.
– Iran vil vise vesten at vi har likestilling, men det er bare et spill for galleriet, avslutter hun.