Pressefrihet 2016 Blogger for forandring i hjemlandet
Bloggaktivisten Amir følges av tusener av iranere på sosiale medier. – Jeg kan bidra med å gi en stemme til de som ikke har mulighet til å ytre seg selv, sier han.
– Folk i Iran har egentlig like mye rett til å publisere noe, som meg. I alle fall i teorien. Men sånn fungerer det ikke i praksis, forklarer Amir, som ikke ønsker å bruke
Les Også
– Vanskelig å være journalist i Iran
NRK-journalist ble skremt ii Iran
– Iranere føler seg ikke lenger maktesløse
Iran friga nylig tre aktivister
Menneskerettigheter skyves til side
Iransk fatwa endret ytringsfriheten
Iran - en historie om olje og religion
etternavnet sitt av hensyn till familien i Iran. Han har tatt persiskspråklige sosiale medier med storm under pseudonymet @Mamlekate.
Den aller siste bloggen hans har i løpet av de siste seks månedene fått over 140 000 følgere og har godt over tretti millioner visninger i måneden.
Lettere tilgang på informasjon
– Jeg driver med journalistikk gjennom sosiale medier. Folk ønsker å få med seg hva som skjer. Jeg starter en sak og deler den, så er det folkets respons som avgjør resultatet. Jeg bare fyller inn tomrommet, forklarer Amir.
Gjennom sosiale medier har det iranske folk fått lettere tilgang på informasjon. Journalisten Mehr arbeider i Iran og er tilknyttet det iranske journalistlaget (Association of Iranian Journalists). Hun beskriver en tydelig forandring.
– Nå får folk informasjon om så mange ting som de tidligere ikke ville ha fått. De har også fått muligheten til å reagere på en helt annen måte, gjennom å for eksempel å dele tekst, bilder og videoer, forklarer hun.
Så et potensial i bloggen
Selv om det nå er sju år siden bloggeren Amir flyttet til Europa for å studere, er han stadig engasjert i hva som skjer i hjemlandet. Bloggingen begynte han med mens han fremdeles bodde i Iran. Den gangen handlet det først og fremst om små, morsomme innlegg.
Til tross for at iranske myndigheter filtrerer internett, slipper aktivistene gjennom via sosiale medier. Illustrasjonsfoto: Mathilde Lea
I den humoristiske bloggen "So Just What Kind Of Country Is This That We Live In?" ironiserte han over paradokser som dukket opp i hverdagslivet i den islamske republikken Iran.
Bloggen ble utrolig populær, og Amir har høstet oppmerksomhet både i inn- og utland. I 2010 vant han førstepremien for beste persiskspråklige internettaktivist hos Tysklands Deutche Welle. Det ble begynnelsen på noe stort.
– Når publikum engasjerte seg på den måten, så jeg et enormt potensial. Derfor valgte jeg å utvikle det hele til noe meningsfullt. Noe som kunne bidra til forandring, forklarer Amir.
Pressefrihet med unntak
I en rapport laget av Freedom House i 2015 beskrives medielandskapet i Iran som et av de mest undertrykkende i verden. Den iranske grunnloven garanterer egentlig pressefrihet, men gjør et bredt unntak for innhold som vurderes som skadelig for samfunnet, eller for de fundamentale prinsippene i islam.
Presseloven ble først laget i 1986, og ble oppdatert med tillegg i 2000. Den sier at publikasjoner og nyhetsmedier skal ha frihet til å uttrykke seg, så sant ikke det de publiserer bryter islams prinsipper.
I artikkel 3 i den samme loven er det klargjort at pressen skal ha rett til å publisere meninger, konstruktiv kritikk, forslag og forklaringer. Det skal være lov å skrive om både privatpersoner og myndigheter, men det må være i tråd med den islamske læren og være i samfunnets beste interesse.
Iranske myndigheter filtrerer også innhold på internett som de mener er skadelig for islam og regimet.
Den iranske journalisten Mehr mener loven er tvetydig.
– Reformistene forsøkte jo å forandre loven, men lovforslaget ble dessverre stoppet av den øverste ledelsen, forklarer hun. Lovverket består av stadig flere begrensninger for journalister.
Iran har også egne punkter i straffeloven som gjør det mulig for regimet å straffe den som bedriver "propaganda mot regimet" eller "fornærmer religionen". Å fornærme islam kan bli straffet med døden. I 2010 ble forbrytelsenmoharebeh, eller "fiendskap mot Gud" utvidet slik at også aktivister og journalister kan bli tiltalt under denne paragrafen.
I 2014 ble åtte Facebook-aktivister dømt til totalt 127 år i fengsel for å "spre propaganda om regimet", "arbeide mot den nasjonale sikkerheten" og "fornærme Irans ledere".
– Filtreringen og lovene påvirker definitivt det journalistiske arbeidet vårt. Det gjør også den dårlige internetthastigheten. Det går spesielt hardt ut over dem som jobber innen digitale medier, forklarer Mehr.
Kan ikke returnere
Det er et farlig spill å være nettaktivist i Iran. Bloggeren Amir mottar trusler regelmessig. Han vet at han antageligvis ikke vil kunne returnere til hjemlandet sitt. Ikke engang for å besøke graven til sin far, som døde tidligere i år.
– De ville tatt meg med en gang, forklarer Amir.
Han forteller at det ikke er uvanlig at aktivister inne i Iran sender ham ulike typer innlegg, som han siden sprer videre til sine tusener av følgere. Han forsøker å dekke så mange temaer som mulig, så sant det ikke setter noen i fare.
Amir følger med på hva som skjer i hjemlandet og poster innlegg om ting som han tror han kan bidra til å forandre. Foto: privat/@mamlekate
– Jeg forsøker å ha en god blanding av morsomme og seriøse innlegg. Når jeg trenger det, ber jeg om støtte fra mine følgere, forklarer han.
Det ser ut til å fungere. En av de siste kampanjene hans var mot 7000 nye politimenn som skulle arbeide i det skjulte og kontrollere at kvinner bærer hijab.
– Jeg ba folk om å dele innlegg og bilder i protest mot dette, og det ble en enorm suksess, forklarer Amir.
Bildene som ble delt, endte opp med over en million visninger. Selve hovedinnlegget fikk over hundre millioner visninger. Til og med en mullah i Iran skal ha engasjert seg og støttet Amirs kampanje.
– For noen få dager siden kom en melding om at de har endret planene om det hemmelige hijab-politiet. Engasjementet hos det iranske folk er helt utrolig stort. Spesielt siden vi deler plattform, sier han.
Unngår internett-filtreringen
Til tross for at myndighetene i Iran bruker ulike filtere for å ha kontroll over, og begrense tilgangen til utvalgte nettsider og mobilapplikasjoner, blomstrer samholdet på sosiale medier. De største nettsamfunnene, som Facebook og Twitter, er blokkert og kan kun nås ved å bruke en VPN-proxy-tilkobling. Det er det mange iranere som gjør.
Men det er på mobilapplikasjonene Telegram og Instagram at de fleste iranere bruker tellerskrittene sine. Av en eller annen grunn er disse applikasjonene per i dag åpne for bruk. Og brukes gjør de, ifølge Amir:
– Du kan jo tenke deg... Du er kanskje vant til å gå ut på byen for å være sosial? Vel, det er ingen klubber i Iran. Det er på sosiale medier det skjer, og det er en svært viktig måte å kommunisere på - akkurat som det er i resten av verden. Det setter folk i kontakt med hverandre og tillater dem å dele sine meninger, forklarer han.
Sin egen blogg har han også flyttet fra plattform til plattform. Den dagen han vant førsteprisen hos Deutche Welle, ble hele bloggen hans sensurert for lesere i Iran.
– Det var en ubehagelig beskjed om at storebror følger med, sier Amir, som ikke lot seg stoppe av den grunn.
Så fort myndighetene blokkerer en side, går Amir videre. Etter at den første bloggen ble stoppet, flyttet han til Facebook der han hadde rundt 500 000 følgere. Så blokkerte myndighetene også Facebook.
– Nå har jeg vært seks måneder på Telegram. Jeg vet ikke hvor jeg havner neste gang, sier Amir.
Myndighetene bruker sosiale medier
Paradoksalt nok er Irans ledere selv flittige brukere av sosiale medier. Både president Hassan Rouhani og øverste leder ayatollah Ali Khamenei er svært aktive på Twitter. Det til tross for at Twitter egentlig ikke skal være tilgjengelig for folk inne i Iran.
Etter at president Hassan Rouhani kom til makten, uttalte han blant annet på sin Twitter-konto at han ville fjerne internett-blokkeringen, men dette har foreløpig ikke skjedd. Amir tror ikke det vil skje noe med det første.
– La oss si det slik: Det er et skritt i riktig retning at en prest anerkjenner vår rett til informasjon. Men det handler også om penger, mener han.
Minister Ali Jannati svarer på hvordan han klarte å logge seg på Facebook: Jeg er utenlands, men du kan bruke Any Connect. Skjermdump fra Facebook/Mamlekate
Mens teleselskapene både leverer internettilgang og sensurerer internett på samme tid, leverer de samtidig verktøy for å omgå sensuren.
– Myndighetene tjener penger på skatter og avgifter fra teleselskapene, og derfor beholder de filteret. Selv om de vet at de fleste omgår filteret, sier Amir.
Han har spart på et skjermbilde fra Facebook, der en minister faktisk anbefaler iranere å bruke slike verktøy som VPN-proxy-tillkoblinger for å omgå sensuren.
Ministeren Ali Jannati, som la ut innlegget Amir sikter til, sitter i komiteen som bestemmer hva som skal sensureres og ikke, som for eksempel Facebook. Dette er nok et eksempel på ett av hjemlandets paradokser, som Amir velger å sette søkelys på.
– Jeg klarer nesten ikke å beskrive det som skjer i Iran nå. Det er så bra, men samtidig helt sinnssykt og surrealistisk, sier Amir.
Både Amir og Mehr er anonymisert av sikkerhetsmessige årsaker.
Vi har forsøkt å få tak i den iranske ambassade, slik at de kan beskrive sitt syn på pressefriheten og medielovene i Iran, samt hvordan dette påvirker det iranske folks rett til informasjon. Vi ville også gi ambassaden mulighet til å komme med tilsvar til påstanden om at medielandskapet i Iran beskrives som et av de mest undertrykkende i verden.
Vi ønsket også å få en kommentar fra ambassaden om hvordan de iranske myndighetene stiller seg til internett-blokkeringen i dag, og hvorfor president Hassan Rouhani og øverste leder ayatollah Khamenei har tilgang til Twitter, mens resten av folket ikke har det.
Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra den iranske ambassade.