Skrot eller kunst?

"Bjella Donna" ljomer utover den ellers så rolige Bærumsmarka. Kunstneren Sverre Hoel dundrer løs på den store, lyseblå metallskulpturen som minner om en jojo. Lydbølgene slår mot de 13 som har tatt turen til Dæliveien 101 for å se og høre Hoels konsert med lydskulpturene. Eller 14 da, hvis du regner med hunden til en av publikummerne. Alt virker å være i orden når Hoel lager lyd mens han slår på skulpturene sine. Men det er det ikke. Dersom grunneieren av stedet, Birgit Næss, og Bærum kommune får det som de vil, må Hoel fjerne all kunsten fra tomten sin.

100 år tilbake i tid

Fire dager tidligere tar en snirklete kjerrevei oss mot området der Hoel holder til. Bakken skraper mot undersiden av bilen.

En skurtresker blokkerer veien og en mann i arbeidsbukser kommer bort.

— Dere er på ulovlig eiendom, faktisk to kilometer på ulovlig vei. Dere trenger tillatelse for å kjøre her, sier mannen bestemt.

Med et langt blikk følger mannen bilen når vi trosser forbudet og kjører videre inn i marka.

Det er lite som minner om at man befinner seg i den rikeste kommunen i landet på kunstner Sverre Hoels tilholdssted på Gjettum i Bærum. Asfalterte veier og sivilisasjon er langt unna det lille, røde og nedslitte huset der 75-åringen lager kunsten sin. Det er en slags følelse av å bli kastet 100 år tilbake i tid på området der mannen med rosa t-skjorte, et Hugo Boss-belte som er opp-ned og et skaut over hodet holder til.

— Jeg har hverken TV, radio eller internett her. Jeg vil ikke ha sånt, sier Hoel.

Noe han derimot har mye av der han holder til ved Dalbo gård, er skulpturer. Over alt på eiendommen kryr det av kunst som Sverre Hoel har laget. Kunsten lager han av «ting jeg finner». Han holder opp et gammelt sykkelsete og smiler.

— Tenk så mye historie som ligger bak den her. Dette synes jeg er moro, ler Hoel.

Latteren stilner imidlertid brått når samtaletemaet byttes til en sak Hoel svært gjerne skulle vært foruten.

[[nid:9084]]

Kamp med kommunen

Noen Sverre Hoel-høydepunkter

• 2000: Aurøra Borrealis, verdens største rørbjelle, avdukes på Eiksmarka skole.
• 2002: Hoel får Bærum kommunes kunstpris.
• 2015: Hoel får Bærum kommunes kulturpris.
• 2016: På sin 75-årsdag blir Hoel feiret med festforestilling i Bærum kulturhus.

I den senere tid har Hoel nemlig vært i kamp med Bærum kommune. Etter flere forhåndsvarsler og pålegg er det vedtatt at han må rydde "i alt rotet", som det står i Bærum kommunes postjournal. Hoel, som nå risikerer å få 10 000 kroner i mulkt og 250 kroner i dagbøter frem til han rydder, har klaget inn saken.

Kort fortalt mener Hoel at det ikke er rot på området, men det er ikke kommunen og grunneieren enige i.

— Hvor er liksom søppelet og rotet som de snakker om?  Jeg har vanskelig for å forstå at det er skjemmende at kunsten står ute. Det er jo aldri noen mennesker her! En gang i året kommer det kanskje noen opp bakken, sier Hoel, mens han speider rundt på eiendommen.

— Jeg kan ikke betale 250 kroner dagen i et tidsrom jeg overhodet ikke kjenner, frem til kommunen sier de er fornøyde. Det er egentlig veldig uklart hvilket nivå den ryddigheten skal ligge på. De presiserer ikke dette i rapporten som kom etter befaringen, mener Hoel.

Kartet over viser hvor man kan oppleve Sverre Hoel sin kunst.

Bot for skrot

Det hele begynte på våren 2015. I mars sendte advokaten til grunneier Birgit Næss en bekymringsmelding til Bærum kommune om tilstanden i Dæliveien 101.

I bekymringsmeldingen står det at eiendommen er full av materialer og kunstverk, og i henhold til postjournalen, er Næss bekymret for at "noe av forsøplingen kan være farlig for barn". Videre mener hun at skulpturene er sterkt skjemmende for landskapet.

Næss ønsket at fylkesmannen skulle vurdere dette som en forsøplingssak. Hun ville også at fylkesmannen skulle komme på befaring på eiendommen, og iverksette tiltak.

Et halvt år senere fikk Hoel tilsendt forhåndsvarsling om pålegg om rydding av eiendommen fra Bærum kommune. Fristen ble satt til 10. desember 2015.

Hvis han ikke overholdt fristen, ville dette medført en tvangsmulkt på 10 000 kroner, i tillegg til dagsbøter på 250 kroner, frem til eiendommen ble ryddet.

Hoel igangsatte rydding av tomten, og gjerdet inn store deler av materialene sine, men kommunen syntes ikke det var ryddet tilstrekkelig. De mente også at gjerdet han hadde satt opp var ulovlig.

Hoel klaget inn vedtaket og saken er under behandlig i kommunen.

Les saken i Bærum kommunes postjournal her.

— Ikke rot i min verden

— Personlig synes jeg det ser veldig ordentlig ut. Du kan ikke kalle dette for rot i min verden, hvert fall, roper en engasjert Hoel. 

[[nid:9100]]

Se og hør mer av kunsten til Sverre Hoel her!

Hoel myser på en av de uttallige skulpturene han har laget, går bort til den, og stryker over den som om det er et kjæledyr.

— Jeg kaller for eksempel dette en skulptur. I min verden er dette kunst, ikke rot, sier Hoel, mens han fortsetter å stryke skulpturen.

Han påpeker samtidig at han aldri har sett barn alene i nærheten av huset der han har jobbet i 37 år.

[[nid:9072]]

Skeptisk grunneier

— Det er jo et turområde, sier Birgit Næss på telefon.

Hun eier eiendommen der Hoel holder til.

— Det er et vernet område, og det er mange som går tur der, fortsetter Næss.

Når vi spør om hennes mening om at Hoel nå har begynt å rydde tomten, svarer hun at "alt er relativt".

— En sak har alltid to sider, og så får man holde seg til fakta. Når kommunen tar fatt i ting, så bør det vel skje noe, da, sier Næss, og lar den uttalelsen henge litt i løse luften. Deretter takker hun for samtalen og legger på.

Bærum kommune, ved bygningssjef Hanne Høybach, forteller at selv om Hoel er kunstner, må også han følge reglene.

— Problemet her er at eiendommen ikke er ryddig. Vi forholder oss til loven, og skal påse at man benytter eiendommen i henhold til loven. Jeg synes vi har vært presise. Vi har sagt at han må rydde alt. Det skal være ryddig. Det har ingenting å si at eiendommen er bortgjemt. Området der han bor i er et landskapsvernområde, sier Høybach.

— Så alt må bort, med andre ord?

— Ja, enkelt sagt så betyr det at han må rydde alt. Det er ikke meningen at man skal lagre materiale, selv om det skal brukes til kunst, ute på den eiendommen, sier Høybach.

Hun påpeker at dette på ingen måte er en standard sak.

— Det er ikke så mange som har elleve tonn lagret på en eiendom. 

Todelt forhold til kommunen

Hoels forhold til kommunen er likevel ikke helsvart. Bærum kommune har kjøpt kunst av ham gjennom mange år. I fjor fikk han Bærum kommunes kulturpris, og i 2002 fikk han Bærum kommunes kunstpris.

— Forholdet mitt til kommunen blir veldig todelt. Jeg har et inntrykk av at de fleste i kommunen er positivt innstilte til meg, og jeg er positivt innstilt til dem. Men det er personer innen plan- og bygningsavdelingen som gjør det vanskelig for meg når de påstår at jeg skal kaste og rydde alt mulig. Selv om jeg har kastet 13 tonn materialer og maskiner, så er ikke det nok, sukker Hoel.

Fristes til å ta på Hoels skulptur

Folk haster forbi upåvirket. En hundeeier registrerer at hans firebente venn nettopp har gjort sitt fornødne, men lar være å plukke opp, og småløper videre. Unge mødre har mer enn nok med å få sine respektive babyer til å sove.

Ingen har tid til å se på Messingle, en skultpur av Sverre Hoel som ligger et steinkast unna Bærum rådhus i Sandvika.

Eller nesten ingen, da. Ove Sen (78) drar hånden over skulpturen og nikker anerkjennende.

— Jeg er ikke så stor fan av kunsten i Sandvika. Men denne er veldig original og morsom, sier Sen.

Sen ser på skulpturen, drar hånden over den en gang til og stirrer på den med et beundrende blikk.

— Det er fascinerende med både lyd og beveglse. Jeg fristes veldig til å ta på den, og det gjør jeg ofte, sier Sen, som går tur gjennom Sandvika og forbi Messingle, hver dag.

Han kjenner til konflikten mellom Hoel og kommunen, og får en alvorlig mine i ansiktet når vi tar det opp med han.

— Han har vel ikke levd noe lett liv. Det er vel sånn for mange kunstnere. Og så har jeg hørt at det er mye skrap på tomten hans, fortsetter Oen.  

Tilbake i kommunegården er de klare på at konflikten og prisene Hoel har fått ikke har noe med hverandre å gjøre.

— Vi i kommunen vurderer hans kunstneriske virke og emner helt uavhengig av denne saken her.  Prisene Hoel har fått er velfortjente, men denne saken om eiendommen er en helt annen sak, sier Berit Inger Øen, kultursjef i Bærum kommune.

Hun håper likevel ikke at dette påvirker Hoels kunstnerkarriere videre.

Kan være slutten for Hoel 

Tilbake på konserten i Dæliveien på Hoels arbeidssted mottar han høflig applaus fra den lille gjengen som har møtt opp. Etter å ha avsluttet konserten med å slippe plasthamrene han har spilt med ned i bakken, bryter han ut:

— Dette har vi øvd lenge på!

Gunnar Berg-Nielsen, en av de tre vennene til Hoel som var med på konserten, kontrer at "dette var jo improvisert", og folk humrer lett.

Se utdrag fra konserten her!

Mens Hoel ser ut til å kose seg med eplekake og kaffe sammen med publikum, titter han utover Bærumsmarka med smale øyne. 

— Hvis saken ikke går min vei, kan dette være slutten for meg. Det kan du sitere meg på.