Et område i endring

– Din jævla hore! Han spytter, og den våte klysa treffer blink: Midt i ansiktet.

– Hvis jeg noen gang ser deg her igjen, skal jeg drepe deg! Skjønner du det?

Den unge mannen går raskt oppover Tøyengata mens han stadig snur hodet over skulderen så skulende øyne titter over boblevesten. To menn kommer nedover gata i høy fart. De måper, og øynene deres er så vid åpne at det ser ut som de kan sprette ut av hodet hvert øyeblikk.

– Går det bra med dere? Skal vi følge dere noe sted?

Den ene mannen løper oppover gata for å se om han kan ta igjen mannen med boblevesten.

– Kjente dere han? spør den andre.

– Nei, vi har aldri sett han før.

Alle tre som står igjen på fortauet er like forskrekket. Litt lenger oppe i gata har en dame observert hendelsen. Hun sykler etter mannen med boblevesten, men mister han i det han tar av opp mot Sørligata.

– Han så ut som han var psykotisk, sier hun med telefonen inntil øret.

Hun har slått inn nummeret til politihuset på Grønland, hun også. En tidligere fredelig torsdags morgen i Tøyengata ender med en telefon til politiet.

Vi søker etter mannen, som fremstår som aggressiv. Tips og observasjoner på tlf 02800

— Politiet i Oslo OPS (@oslopolitiops)

Større kriminalitetsproblematikk

På landsbasis oppgir fem prosent at de har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet. På Tøyen oppgir hele 52 prosent det samme. Et av problemene på Tøyen er åpenlys salg og kjøp av narkotika. Gjengene som selger på Tøyen har ofte røtter lokalt. Selv om omtrent halvparten opplever problemer med kriminalitet i området, er det bare 18 prosent som svarer at de føler seg utrygge etter det blir mørkt. Generelt i Norge er det syv prosent som føler det samme. Det er fordi kriminaliteten på Tøyen som regel er knyttet til gjengmiljøene, og sjelden rammer en uskyldig tredjepart.

Utenfor en liten butikk i et rødt trehus ligger fristende frukter og grønnsaker ubevoktet i de grønne plastkassene sine. En voksen mann med måne i bakhodet og grilldress slapt hengende rundt de slanke bena plukker med seg en klase av knasende, lilla druer mens han slentrer forbi. På veien oppover Tøyengata putter han drue på drue inn i munnen uten å øke tempoet på gangen.

De fleste som går i Tøyengata er av utenlandsk opprinnelse, og har blå eller grønne, knitrende poser med varene de har kjøpt i butikkene. Av og til går det unge, trendbevisste nordmenn inn i de asiatiske butikkene. Dem har det i blitt flere av de siste årene. Tøyen har stor utskiftning av beboere. En av tre er på flyttefot hver år. Særlig barn i skolealder og personer i 30-40-årene flytter ut, mens unge 20-åringer flytter inn.

Tøyenløftet

• Områdeløft Tøyen er et områdeprogram over fem år som skal bedre levekårene til folk på Tøyen.
• Områdeløftet ble vedtatt som en del av avtalen om flytting i Munchmuseet i 2013
• Oslo kommune og staten gir 25 millioner hver, til sammen 50 millioner hvert år i prosjektperioden.

Topp moderne leiligheter

I 2011 ble hele dropsfabrikken gjort om til leiligheter. Etter at leilighetene ble ferdigstilt, tok bare tre uker før alle leilighetene var utleid.

– På Tøyen kan nok en gentrifisering friste fordi en følte at det var så mye kriminalitet og usikkerhet. Det har vært en underliggende prosess lenge, men det var nok Tøyenløftet som trigget det, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Lund Ståle Holgersen.

Flere faktorer gjør Tøyen utsatt for gentrifisering. At det ligger så nærme Oslo sentrum, gjør det mer attraktivt å bo der.

– I fine og interessante bydeler kan de rike kjøpe opp boligene, og presse ut de med mindre penger. Konsekvensen er at de som bor der må flytte, og det er som regel mennesker uten penger og ressurser. Det er den klassiske konsekvensen for gentrifisering, sier Holgersen.

Vidar Trædal flyttet til Oslo i 2006, og til Tøyen i 2010. Han valgte som mange andre Tøyen fordi det er sentrumsnært.

– Da jeg flytta til Tøyen i 2010, var det nok litt rart. Folk kunne finne på å stusse. Sånn tror jeg ikke det er lenger. Det er blitt nokså åpenbart at det kan være fint å bo på Tøyen. Det føltes litt annerledes for bare så kort tid siden, sier Vidar Trædal. 

Den nyoppussede leiligheten ligger i bygget hvor lakrisen ble produsert i dropsfabrikkens aktive dager. Bare fasaden, den indre trappen og de synlige takbjelkene hinter om at bygget er gammelt. På innsinden er det pusset opp med blank parkett og hvite vegger.

– Jeg kan ikke unnta meg selv fra min rolle i gentrifiseringen. Jeg sitter i en stor, nyoppusset leilighet på Tøyen. Jeg flyttet hit i 2010, og jeg har ikke noen lang historie sammenlignet med andre som bor her, sier Trædal.

I sameiet er omtrent halvparten av leilighetene fremleid.

– Du ser en veldig forskjell vi som eier leilighetene og har tenkt til å bli her, og resten som sitter i små leiligheter som bare er her på gjennomfart. Det er problematisk fordi folk bryr seg ikke om hvordan det ser ut eller hvor de setter søpla si.

I gangen utenfor leiligheten står noen glassplater og metallstenger usystematisk stablet inntil veggen. Trædal kan fortelle at de har stått der siden april.

Ingen hippe barer

Mye av den klassiske gentrifiseringen har skjedd på Tøyensenteret, hvor det har kommet nye barer og restauranter. Utover det har det ikke skjedd stort med næringsvirksomheten på Tøyen.

– Man skulle nesten ha forventet å se at noen veldig hippe og kule barer hadde “tatt” Tøyengata, men det har ikke skjedd så langt, sier Trædal.

Et stykke oppi Tøyengata møter mannen med drueklasen en kjenning i døråpningen til en frisørsalong. De hilser på urdu og slår av en kort prat mens mannen fortsatt slentrer oppover fortauet i et bedagelig tempo. I det de to mennene står parallelt med hverdandre, kaster den slentrende mannen det resterende av drueklasen til kompisen i døråpningen. De utveksler noen siste ord før de begge går tilbake til dagen. En politibil kjører forbi på jakt etter mannen i boblevest.

<<Forrige                    Startside