Fortellerkunsten blomstrer hos den yngre garde
I går sto over to hundre unge mennesker i kø for å høre på fortellinger fra virkeligheten.
- Jeg har også vært en av de som har tenkt at fortellerkunst har vært forbeholdt dramadamene på 55 med flagreskjørt og én øredobb, sier Karoline Marie Enoksen.
I går kveld var hun med på å arrangere fortellerkveld på Kulturhuset i Oslo.
Enoksen er mastergradstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er en av åtte unge mennesker som arrangerte fortellerarrangementet StorySLAM på Kulturhuset i Oslo i går kveld.
Hovedstyret i StorySLAM Oslo, bestående av Enoksen, Stina Riebe Thygesen og Synne Sagstad Imeland, mener de ser en klar tendens til at unge mennesker trekkes til fortellerscenen – og til salen.
- Fortellerkunsten er ikke forbeholdt en viss kunstnerisk gruppe lenger, og da er det klart at når det representeres på scenen, så er det også det som representeres i publikum, sier Enoksen.
I går kveld presenterte StorySLAM åtte unge fortellere med hver sin historie. Disse skulle konkurrere om hvem som hadde den beste historien, og det ble fortalt om alt fra Tinder-dater til alvorlig sykdom og barndomshistorier.
Stiller seg i kø
På tidligere arrangementer har det møtt opp rundt 450 mennesker, og flere har blitt ventende på utsiden da køen har vært for lang. Aslak Maurstad sto på scenen for første gang i kveld, men ble stående utenfor sist gang han skulle komme som publikum.
- Da var det jo den sinnssyke køen, så da slapp jeg ikke inn, sier Maurstad.
I går kveld møtte det, ifølge Facebook, 260 publikummere for å høre på Maurstad og de syv andre fortellerne.
Populært blant unge
De tre kvinnene i hovedstyret i StorySLAM Oslo har ikke vært opptatt av å trekke yngre mennesker til scenen, men sier det har skjedd litt av seg selv.
- Det er veldig mange unge mennesker som synes at dette er gøy, og jeg tror det passer inn i tiden vår på mange ulike måter egentlig, sier Stina Riebe Thygesen.
Hun sier de ønsket å gjøre fortellingen tilgjengelig for allmennheten, og at både unge og gamle får muligheten til å delta.
- Det man tenker når man hører fortellerkunst er at noen sitter i vikingkostyme og forteller om norrøn mytologi, og det kan være spennende nok det, men ikke for et yngre publikum altså, fortsetter Thygesen.
Forteller fra virkeligheten
Publikummet på Kulturhuset i går var en ung gruppe mennesker. To jenter tidlig i 20-årene hadde sett arrangementet på Facebook og syntes det så gøy ut.
- De som står der oppe er jo de som har makten. Man får frem kroppsspråk og følelser, og det blir mye mer personlig, svarer en av dem når vi spør dem om det er forskjell på StorySLAM og fortellinger på nettsteder som for eksempel Facebook.
Aslak Maurstad tror også at det unge publikummet liker den usensurerte virkeligheten som man ser på scenen.
- Her kommer du liksom litt mer til den usminkede sannhet. Du velger veldig selv hvordan du har lyst til å portrettere deg. Og her er litt av poenget at du skal portrettere deg litt uferdig og feilaktig. Det er ett av ganske få steder jeg vet om hvor du får den rå sannheten, som sikkert er betryggende for mange, sier Maurstad.
Det er ikke bare Maurstad og StorySLAM som har fått sansen for den usensurerte fortellerkunsten. I radioprogrammet Salongen på NRK P2 kan man høre ekte historier fra vanlige mennesker som ønsker å dele. Nettpubliseringsfellesskapet Masiver er en annen aktør som også ønsker at fortellingen skal få sin plass.
- Det er en plattform hvor man kan lufte tankene sine, skryte av det man har fått til eller fortelle noe trist, skriver de på sin nettside.