Nesten 1000 henvendelser om identitetstyveri

Som følge av at Norge ikke har noen form for legitimasjonsplikt, er det mange som sniker seg unna en bot på Ruters kollektiv-tilbud. Ikke bare unngår folk å betale boten, men de pålegger boten på andre ved å utgi seg for å være en annen. Så langt har Ruter fått 13000 klagehenvendelser på billettkontroll på buss, trikk og t-bane. 911 av dem kommer fra personer som sier å ha blitt utsatt for identitetstyveri, ifølge presseansvarlig Sofie Bruun.

Ruter vil ikke oppgi hvor mange som kjører kollektivt uten billett, men etter Ruters punktmålinger kjører 95 prosent med billett og de resterende fem uten.

- Vi pleier ikke gi ut de tallene fordi folk skal ikke kunne regne ut sannsynligheten for å bli tatt, forteller Bruun.

Unge navntyver

Vanlig prosedyre for vaktene som utfører billettkontroll er å få oppgitt navn og fødselsdato. Skulle noen nekte å oppgi sin idenitet til vaktene blir vedkommende hentet av politiet. Hvis vaktene føler tvil om den reisende sin identitet, sjekkes folkeregisteret. Dersom man får bot kan man enten betale 950 kronerstedet eller motta en gebyr hjem mot en enda høyre sum på 1150 kroner for de over 18 år.

Dessverre er det mange uskyldige som får gebyrer og inkassovarsler. Sofie Bruun sier det er spesielt en gruppe som utmerker seg blant identitetstyvene.

Straff for id-tyveri

Strafferammen for brudd på straffelovens § 202 er to år.

- Det man ser er at flertallet blant disse er yngre mennesker. Når dette skjer blir de anmeldt hos politiet, og de tar det derfra, sier Bruun.

Klagere på id-tyveri har økt med over 300 det siste året. Dette er trolig pågrunn av hyppigheten i billettkontroll.

- Antall henvendelser har økt det siste året, men dette kan også forklares med at vi økte antall kontroller betydelig i samme periode. Det er derfor vanskelig å konkludere med at det er en tendens hvor antall tilfeller øker, forteller Bruun.

Ord mot ord

Politiet har ingen eksakte tall på hvor mange som blir siktet for dette. Politioverbetjent Morten Drægni er fagansvarlig for skimming og ID-tyveri og har ikke inntrykk av at dette er et veldig stort problem. Men det er stadig folk som finner nytte i andres navn i andre tjenester.

- Jeg kan ikke huske å ha sett en anmeldelse på dette, men hvis Ruters vakter er i tvil får de bistand fra politiet. Men det vi jobber mye med er å ha en oversikt over de som bestiller varer i annet navn, forteller Drægni.

Drægni forteller at statistikken på dette spesifikt, ikke er mulig for han å finne. Det at anmeldelsesene er så få eller ingen, kan være fordi det ikke er et langvarig problem.

- Det kan være at Ruter for eksempel ikke krever at personer anmelder dette til politet, alternativt at folk tror de har ordnet opp i det så fort de har varslet Ruter, sier Drægni.

Overbetjenten sier også at det er sjanser for at de som utgir seg for å være utsatt for ID-tyveri, gjør det for å unngå å betale. Utfordringene er også hvis offeret mistenker noen.

- Hvis det er en mistenkt, tar vi først et avhør med fornærmede. Da kan vi for eksempel prøve å finne ut av hvor den mistenkte har vært til en viss tid. Men det er ofte fare for at det bare blir ord mot ord, sier Drægni.

Overrasket over problemet

Marie Røsok er en hyppig bruker av Ruters tilbud og kjøper månedskort hver måned. Hun har ikke hørt om at dette er et problem, og er overrasket over tallene.

- Jeg har ikke hørt noe særlig om det, men jeg kan se for meg at de gjør det fordi det er lett å komme seg unna, sier Røsok.

Personlig tror hun det er naiv ungdom som prøver å snike seg unna. Hun er ikke en av dem, men det er lett å glemme at man må fornye billetten.

- Det hender jeg glemmer å kjøpe ny billett. Men jeg har definitivt bedre råd til det enn å få bot.