Færre adopterer fra utlandet

I 2015 ble det gjennomført 152 utenlandsadopsjoner til Norge. Dette er det laveste registrerte tallet på flere tiår.

Yurley Knudsen Larsen viser barndomsbilder fra Colombia. I dag er hun 12 år og bor med mamma Ellen, og pappa Frode, i Oslo.

Ett av sju norske par har problemer med å bli gravide med egne barn, og adopsjon lenge vært det et alternaltiv for å stifte familie. Siden 2000-tallet har det skjedd en drastisk nedgang i antall adopsjoner fra utlandet.

Politiske endringer

Kina og Sør-Korea har i lang tid vært de landene som har stått for flest adopsjoner til Norge. I nyere tid har politiske endringer ført til at innenlandsadopsjon prioriteres fremfor utenlandsadopsjon. 

I løpet av de seneste årene har assistert befruktning blitt mer tilgjengelig, og flere par prioriterer dette. Antallet vellykkede befruktninger øker, og man får i tillegg flere forsøk enn før. 

Utfordrende prosess

Adopsjonsprosessen er blitt kritisert av adopsjonsforeninger og adoptivforeldre. Den tar lang tid, og ventetiden kan for mange være en psykisk påkjenning. 

Ellen Knudsen og Frode Larsen adopterte Yurley fra Colombia i 2010. Da hadde de ventet i fem år. 

- Det vanskeligste var at det tok så lang tid. Du må bare vente og vente, sier Knudsen.

Nytt lovforslag

 Høsten 2017 skal et nytt lovforslag behandles i Stortinget. Adopsjonsforum håper dette vil bidra til å bedre prosessen i Norge. 

- Det er vanskelig å påvirke utenlandske myndigheter når det kommer til hvordan de ønsker å gjennomføre en adopsjonsprosess. Men i Norge er det mulighet for forbedringer, sier daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim. 

Adopsjonsforum har vært en av pådriverne i utvilklingen av det nye lovforslaget.

 

Stikkord