Skriver om seg selv

Kenneth Moe vant Tarjei Vesaas debutantpris for Rastløs, en bok om en mann som også heter Kenneth, som stenger seg inne i sin egen ulykkelige kjærlighet. Kenneth sier at den nye romanen er som et svar på forrige bok.

- Rastløs handler om å sitte fast i det tvangsnervrotiske, og Det åpenbare er løsrivelsen av dette. Det er der psykedelikaen kommer inn i bilde. Den er med på å åpne og løsne noe i mennesket. Det er denne løsrivelsen boken dreier seg rundt, sier Kenneth.

Skriver om seg selv

Når Kenneth får spørsmål om han skriver om seg selv stopper han litt opp.

- Ja, det er jo en version av meg. De som kjenner meg vil kunne kjenne igjen ting i bøkene som er hentet fra livet mitt, men det er jo gjort om til litteratur.

Skaper debatt

Debatten om virkelighetslitteratur har vært relevant i det siste. Mange mener den fiksjonelle romanhistorien er hellig og problematiserer det etiske.

Vinduet-redaktør Preben Jordal sier til NRK at det viktigste å være åpen om at det er seg selv man skriver om.

– Forfattere kan godt være hensynsløse, men da bør de også være ærlige om det, sånn som Knausgård. Han bruker virkelige navn og betaler prisen for det. Geir Gulliksen er tydeligvis også hensynsløs i sin bruk av ekte personer som modeller for fiksjonen, men han har så langt ikke villet kommentere det, sier Jordal til NRK.

 Forfatter og skrivelærerer Hans Tarjei Skaare sier til Journalen at han er enig i at det kan være etisk vanskelig, men at det ikke vil fungere å ha en hard hånd over de som skriver om eget liv.

- Forfatterene er nødt til å gå dit forfatterene vil. Jeg synes ikke man skal prøve å styre denne utviklingen. Noen vil mene at metafiksjonelle romaner er selvsentrerte, og det kan jo godt hende at de er. Men de gjenspeieler noe i samfunnet. Og det må de få lov til å gjøre.