Verneplikt for jenter styrker Forsvaret

Det første kullet med vernepliktige jenter er godt i gang med tjenesten, og mange er ferdig med rekruttperioden. Seksti prosent av de som ble innkalt til tjeneste i juli og august var født i 1997. En tredjedel av disse var jenter. Nicoline Stensland tilhører det første kullet med vernepliktige jenter, og tjenestegjør i Hæren. Hun trives godt, og forteller at alt går veldig fint. 

- I min tropp blir jenter og gutter behandlet likt, og kjønn har i bunn og grunn lite å si, sier Nicoline Stensland.

Antall jenter i Forsvaret har steget jevnt de siste årene. Marthe Brendefur, presseoffiser i Hans Majestets Kongens Garde, mener at i et likestilt samfunn, er det bare rett og rimelig at det skal stilles samme krav til jenter som til gutter.

- Det at Forsvaret nå kan velge blant dobbelt så mange ungdommer, gjør at konkurransen for å komme inn blir større og Forsvaret bedre. Vi tar kun inn de beste, uavhengig om man er gutt eller jente, sier Brendefur.  

Variasjon i hva som gjelder av fysiske krav 

Per dags dato er det forskjell på de fysiske kravene mellom gutter og jenter. Det varierer fra avdeling til avdeling, alt etter tjenesten som skal utføres. Marthe Brandefur kan fortelle at i Hans Majestet Kongens Garde har de en stund hatt like krav til vaktgardister, men følger nå de differensierte kravene.  

- Min personlige erfaring er at jenter kan bli like gode som gutter, men vi må generelt trene litt mer for å klare de samme fysiske styrkekravene, av rent fysiologiske grunner, sier Brendefur.  

Therese Bang var en av de som slapp unna den allmenne verneplikten, men som likevel valgte å dra inn i Forsvaret frivillig. Hun tjenestegjorde i Luftvernartilleribataljonen ved Ørland Hovedflystasjon fra august 2014 til juli 2015. Hun hadde ikke problemer med den fysiske delen, og mener hun gjorde det like bra som guttene. 

Blander gutter og jenter på samme rom 

Ut ifra vernepliktsundersøkelsen kan man se at trivselen generelt er høyere i tropper med begge kjønn. Stensland forteller at hun må dele rom med både gutter og jenter, og at man omgås begge kjønn like mye. Hun mener det er bra at de er blandet, og at skillet mellom jenter og gutter blir mindre av det. 

- De eneste områdene som ikke er felles for begge kjønn, er toaletter og dusjer, forteller Stensland.

Bang var også nødt til å bo på miksede rom, noe hun synes fungerte bra, selv om det innimellom oppstod interessekonflikter mellom guttene og jentene.  

- Jeg bodde på rom med tre gutter og ei jente. Guttene var veldig opptatt av dataspill, noe som endte med at de kunne sitte å spille til langt på kveld, selv om vi skulle opp tidlig morgenen etter, forteller hun.  

Dette førte til at det ble vanskelig å sove, og av og til var det så ille at hun måtte sove med hørselvern.  

- Oppstod det andre utfordringer ved at gutter og jenter bodde sammen? 

- Det oppstod jo litt flørting og så videre mellom de vernepliktige, noe som er vanskelig å unngå når man plasserer unge mennesker så tett på hverandre. Jeg vet om flere som er kjærester den dag i dag, etter å ha møttes under førstegangstjenesten. De fleste klarte likevel å opptre profesjonelt i selve tjenesten, svarer Therese Bang.   

Unisex-modeller fører til problemer for jenter med brede hofter

Nicoline Stensland forteller at det meste de får av klær, er i unisex-modeller, og at det er få forskjeller på det de får utdelt. De eneste forskjellene er at jenter får sports-bh, og badedrakt isteden for badebukse. Brendefur sier at unisex-uniformene passer de fleste, men at jenter med for eksempel brede hofter, sliter litt med bukseutvalget.

Også bad- og dusjfasiliteter må utbedres, da mange av byggene bærer preg av at de kun er brukt av menn. Det står høyt på Forsvarets prioriteringsliste, og det jobbes med å forbedre både byggene og uniformene.