Oslo får pustevansker om vinteren

Ifølge Marit Låg, som er seniorforsker på avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet, er ikke nivåene av luftforurensing tilfredsstillende.

‒ Det nivået av luftforurensing som vi opplever periodevis i Oslo om vinteren kan forverre lungesykdommer eller hjerte- og karsykdommer, sier Marit Låg som er seniorforsker på avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet.

‒ Eksempler på slike sykdommer kan være astma eller kols. Mennesker som har opplevd hjerteinfarkt er også mer utsatt. For å beskytte seg bør de som er spesielt utsatt holde seg innendørs eller unngå tungt trafikkerte områder i perioder med høy luftforurensning, fortsetter hun.

Nivåene tilfredsstiller ikke kriteriene

For å skjerme de som er mest utsatt for negative helsekonsekvenser, finnes det kriterier for hvilket nivå luftforurensingen helst skal ligge på.

‒ I 2015 var det færre dager med overskridelser av grensene enn for eksempel i 2010 og 2011. Likevel ble grenseverdien for årsmiddel av nitrogendioksid (NO₂) overskredet ved flere av målestasjonene i Oslo i 2015, sier Christine Solbakken som er kommunikasjonssjef ved Norsk institutt for luftforskning.

Ved målestasjonen på Hjortnes ble det faktisk registrert 23 overskridelser av timegrenseverdien for nitrogendioksid. Dette er flere enn de 18 forurensningsforskriften tillater i løpet av et kalenderår.

Større tiltak må til

‒ På lang sikt vil det absolutt beste tiltaket for bedre byluft være å bygge ut byen på en måte som gjør at folk flest ikke trenger å bruke bil for å komme seg til jobb, barnehage og skole i hverdagen, fortsetter Solbakken.

Hun fremhever at de største utfordringene i Oslo er knyttet til NO₂-nivåene – som i hovedsak kommer fra dieselkjøretøy hele året. For å komme ned på lovlige nivåer må utslippene reduseres med ca. 50-60%.

‒ Da holder det ikke å forby dieselbiler noen få dager om vinteren. For å kutte 50-60% av utslippene må det en kraftig trafikkreduksjon til, omtrent 20% faktisk, i løpet av de neste fem årene, forklarer Christine Solbakken.

I fjor ble Norge dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv, fordi forurensingsnivået i Oslo og flere andre norske byer har ligget over de tillatte grenseverdiene.

‒ Forurensningen i byene våre er langt over det som er helsemessig forsvarlig, både for NO₂ og svevestøv. Det kan vi ikke være fornøyde med, avslutter Solbakken.

Byrådet jobber med saken hele året

‒ Noen faste tiltak gjør vi hvert år. For eksempel pigdekkgebyret og vasking av gatene. Disse skal forhindre at svevestøv virvles opp, og fungerer effektivt. I tillegg er miljøfartsgrensen gjeninnført i Oslo, sier Christine Oppegaard, teamleder for forurensing i bymiljøetaten.

Forrige periode med miljøfartsgrensen varte fra 2005 til 2011. Denne er nå gjeninnført på viktige strekninger, hvor farten er satt ned fra 70 til 60 kilometer i timen. Et annet tiltak er at kommunen gir støtte med opp til 6000kr for å skifte ut gamle vedovner.

‒ Den største utfordringen for luftforurensingen er dog NO₂-utslipp. Dieselforbud eller femdobling av bompenger på dager med særlig høye forurensingsnivåer være alternativer, fortsetter Oppegaard.

‒ I forhold til langsiktige tiltak vil det være på plass en dyrere bomring i løpet av 2017. Det vil koste mer for de lette dieselbilene og for eldre lastebiler. Et annet tiltak som er under arbeid er lavutslippssoner, som er geografiske områder hvor det vil komme et gebyr for biler som forurenser mer, sier Christine Oppegaard videre.

Kommunen jobber for øvrig med en storsatsing på kollektivtrafikk, og har satt av mer penger enn noen sinne til kollektivtrafikk.

‒ I tillegg jobber vi med å informere, og har laget en nettside hvor man kan abonnere på og sjekke forurensingsnivå-varsel, avslutter Oppegaard.