Ingen rottefest etter søppelkaos

Skadesjef og biolog i Anticimex skadedyrkontroll, Stein Norstein, forklarer at så lenge rottene har en stabil kilde til mat å komme tilbake til, vil gnagerne også ha muligheten til å formere seg.

– Hvis det er en stabil mattilgang over noen måneder ett sted, så blir det mange, sier Norstein.  

Rottene er gnagere som ikke har noen spesiell funksjon i et økosystem, men ifølge Norstein har de vært tilpasningsdyktige, og har dermed klart å opprettholde bestanden i hovedstaden. I Anticimex har de ikke fått inn flere henvendelser etter at søppelsituasjonen endret seg. Stein Norstein mener dette kan begrunnes med at søpla fortsatt blir tømt i ny og ne, og at det derfor ikke vil være en stabil nok matkilde for rottene.

– Rottene kommer seg ofte unna feller og gift som settes ut. Norstein mener det kan være lurt å forebygge, ved å hindre at gnagerne får stabil tilgang til matkilder.

– Det aller viktigste du kan gjøre er jo å tette huset. At du tetter de vanligste veiene rottene kan komme inn i huset. Det er for eksempel mellom terrassen og huset. Man må ofte sjekke at det er tett mellom grunnmur og vegg.

Utvikler nye metoder

Norstein forteller at rottene er smarte dyr. De husker ofte hvor det er satt ut feller og tilpasser seg metoder for å unngå dem. De sender heller rottene nederst i hierarkiet ut for å teste ut nye potensielle matkilder, før resten av familien spiser.

For tiden utvikles det nye metoder for å ta livet av rottene. Der det tidligere har blitt brukt gift, har det nå blitt kommet mer effektive måter å ta rotta på gnagerne. I Rentokil har de nylig tatt i bruk et lite apparat med trykkluft, som sender et stempel ned i hodet på rotta, noe som momentant tar livet av den.

Arne Nese i Rentokil sier problemet med gift er at det også svekker andre dyr som spiser rotta, og kan ofte gå utover katter, fugler og liknende. Derfor jobber de hele tiden mot giftfrie metoder. Nese påpeker også at det er viktig for dem at avliving skal gjøres skikkelig, og på en effektiv måte.  

Se hvordan fellene som brukes i dag fungerer:

Mange kaster fett i do

I en undergang til Oslos kloakksystem møter Journalen driftstekniker Johnny Jensen i Vann- og avløpsetaten. Han er vant til å se rotter på jobb, og sier at selv om det er en del av hverdagen, så er det ubehagelig at rottene er der.

– Det er jo ikke noe problem, men det er jo ikke noe hyggelig når de løper mellom bena dine mens du står der, sier Jensen.  

Han sier rottene trives fordi mange skyller ned fett og matrester i kloakken, og dette sikrer rottenes mattilgang.

– Det er jo mye fett som skylles ned i kloakken. Folks stekefett som går ned i avløpet gir rottene tilgang til mye god mat. Også har de det varmt og godt der nede, forteller Jensen.  

Rottene er glad i stivnet bacon-, ribbe-, og stekefett, og når dette stivner i møte med kaldt vann i avløpsrørene, blir det til klumper som rottene kan gnage på. Jensen sier at mange skyller stekefett rett fra stekepanna ned i kloakken.

Han forteller at man skal vente til fettet i panna har stivnet før man tørker fettlaget av med papir. Papiret kan kastes i søpla, og pannen kan vaskes ren.

– Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i do, sier Jensen.