Jobbet for tjue kroner timen

Flere menn utsatt for menneskehandel i Norge bor på Frelsesarmeens Safe House. Nå har prosjektet fått ny støtte til å hjelpe flere.

 – Det er som mitt eget hjem, bare litt vanskelig fordi jeg ikke kan språket, forteller en av de som bor i huset på hemmelig adresse. Etter å ha vært utsatt for tvangsarbeid i Norge, fikk han tilbud om hjelp fra Frelsesarmeen.

Prosjektet som Frelsesarmeen startet i april 2016, fikk i utgangspunktet støtte til å drive stedet i ett år. Justis- og beredskapsdepartementet har nå sagt ja til å fortsette støtten av arbeidet i minst to år til.

Visste du at:

  • Nesten 45,8 millioner mennesker er ofre for menneskehandel (tvangsarbeid)
  • Hvert år øker antall slaver med 1,1 million nye ofre. Det er 3000 ofre hver dag og 125 nye ofre hver time
  • Menneskehandel omsetter for 150 milliarder dollar hvert år
    Kilde: Frelsesarmeen

– Vi samarbeider tett med Frelsesarmeen i dette prosjektet, og vi har stor tro på det. Det er grundig gjennomtenkt, og de som jobber der er ekstremt dyktige, sier seniorrådgiver i justis- og beredskapsdepartementet Jan Austad.

Så lenge prosjektet holder seg innen de økonomiske rammene som er avtalt, vil de få videre støtte i flere år fremover.

Jobbet for småpenger


– Jeg jobbet hver eneste dag, inkludert lørdag og søndag. Rundt 14 timer hver dag. Vi fikk kun ett måltid om dagen i 19-tiden. Jeg tjente mellom åtte- og ni tusen kroner i måneden, forteller mannen som fikk hjelp av prosjektet til Frelsesarmeen.

Dette tilsvarer rundt 20 kroner i timen, som ikke engang var nok til frokosten han måtte kjøpe for egne penger.

Videre forteller han at han ikke orket noen ting. Når han kom hjem tok han seg en dusj, før han gikk og la seg. Han rakk kun å sove noen timer, før det var opp igjen til ny arbeidsdag.

– Jeg sa til meg selv hele tiden at dette kom til å gå bra, forteller han.

Bli med Journalen på besøk til Frelsesarmeens Safe House, og møt en av dem som bor der (artikkelen fortsetter under videoen).

Menneskehandel i flere former

Når man tenker på menneskehandel tenker man ofte på kvinner og prostitusjon. Men det finnes også mange menn som blir utsatt for det samme, og det finnes andre typer menneskehandel, som for eksempel tvangsarbeid.

Det har lenge vært stor etterspørsel fra blant annet politiet om et trygt sted for menn som har vært utsatt for menneskehandel i Norge.

I April 2016 startet Frelsesarmeen opp akkurat dette -- et Safe House for menn. De rammede blir tilbudt et trygt sted å bo samtidig som de vil få oppfølging med veiledning, aktiviteter og hjelp til arbeidsplass. De får også hjelp med sin saksgang.

Lokker menn med feil informasjon

Rommene er beskjedent innredet og det finnes nesten ingen personlige gjenstander. Foto: Ida Storås

Mennesker utsatt for tvangsarbeid har ofte en eller flere bakmenn bak seg. De blir lovet et bedre liv med god lønn hvis de blir med til Norge for å jobbe.

Mennene blir fortalt at de vil tjene godt, slik at de kan forsørge familiene sine og få et bedre liv. Mange ser ingen annen utvei, og takker ja til tilbudet.

Når de ankommer Norge blir det ofte alt annet enn det de har forestilit seg. De store forventingene og drømmene blir totalt knust.

Ny hverdag

Menn som kommer til Frelsesarmeens Safe House er henvist fra Røde Kors, NAV, Frelsesarmeens egne lavterskel-tilbud eller politiet, og et opphold kan vare maksimum seks måneder.

– De får et fast beløp i måneden av NAV, og dette skal gå til alt de trenger under oppholdet her i huset, sier Leif Tore Solberg, lederen for huset.

Det som skjer etter de seks månedene vil variere ut i fra landet personene kommer fra, og rettegangen de befinner seg i. Noen kan få hjelp til å komme seg videre i Norge på egen hånd, mens mange velger å reise tilbake til hjemlandet igjen. 

I huset får de muligheten til å være med på aktiviteter som fotball og sykling, samtidig som de kan få hjelp til å finne nytt arbeid. Alt dette for å komme tilbake til en normal hverdag.

Det var politiet som tok kontakt med han og de andre arbeiderne. De bestemte seg for å takke ja til tilbudet om hjelp, og fikk da en plass i huset. Nå oppfordrer han alle i samme situasjon til å gjøre det samme.

– Ingen fortjener å bli behandlet sånn. Ingen, avslutter han.