– Netthets er en trussel for demokratiet
AUF-leder Mani Hussaini er redd sjikane i sosiale medier kan skremme viktige stemmer til å tie.
– De drømmer om at jeg skal slutte å ytre meg, lukke kjeften min og ikke delta i demokratiet, men de får meg aldri til å holde kjeft. Det er en indre stemme i meg som sier at jeg ikke kan la dem vinne, sier Mani Hussaini, leder i AUF. Han har i likhet med mange andre offentlige personer vært utsatt for hets og trusler på nett.
– Noen ganger får jeg mer motivasjon til å gjøre det jeg gjør av å lese kommentarene, fortsetter han.
For Hussaini er det viktig at de som sprer hatefulle ytringer på nett, ikke får vinne. Han mener det er en trussel mot demokratiet. Selv blir han ofte hetset, truet og sjikanert på Facebook, i e-post og brev.
– Det er klart at det er veldig tøft å lese at folk vil ha deg ut av landet ditt, vil at du skal dø, eller at de skal drepe deg. Men det som er trusler, tar politiet seg av, sier Hussaini. Han henviser til at Oslopolitiet har opprettet en egen gruppe for hatkriminalitet, som skal ha spesiell kompetanse og kunnskap på området.
Hussaini forteller at selv om han selv klarer å ignorere netthatet, er det mange som ikke gjør det. Det kan være farlig for den offentlige debatten, sier han.
– Det er folk som har sluttet å ytre seg fordi de har blitt skremt til taushet. Særlig yngre stemmer og jenter vegrer seg fra å si det de mener, fordi de er redde for å bli mottatt med hets, fortsetter Hussaini.
Vil få meningene frem i lyset
Operasjon Askeladd er en facebookside som legger ut bilder av hat-ytringer i sosiale medier, der kommentarene ofte er skrevet med fullt navn.
– Vi publiserer kommentarer for å vise hva som er der ute. Vi vil at alle skal vite hva som rører seg i lukkede fora. Ingen skal kunne si at de ikke visste hva som skjer på nettet, sier Operasjon Askeladdens talsperson, som ønsker å være anonym.
Talspersonen forteller at folk ikke lar seg stoppe av de ikke er anonyme på Facebook.
– Nå skriver man med fullt navn. Likevel gir det nok en trygghet i å kunne skrive hat langt unna dem som rammes. Anonymiteten er ikke lenger sikret, men det er avstanden, fortsetter talspersonen.
Mye uenighet
Jodel, en populær applikasjon der man kan lese og dele anonymiserte meldinger, har vært mye omtalt i norske medier siden den ble lansert i Norge. Operasjonsdirektør i Jodel, Tim Schmitz, mener at det er anonymiseringen som gjør terskelen lavere for å dele hatefulle ytringer.
– I den digitale verdenen blir man ikke umiddelbart konfrontert med tilbakeslaget av det man sier, så folk er åpenbart mindre tilbaketrukne. De tør å si mer av det de ikke tør i diskusjoner — de ser ikke reaksjonene til dem rundt seg, og de kan slette ytringen sin dersom de får sinte kommentarer, der de i virkeligheten ville slitt med å komme seg ut av diskusjonen, skriver Schmitz til Journalen i en e-post.
Han forteller at det blir spesielt mye gnisninger på applikasjoner der alle kan kommentere, og der man ikke har algoritmer som gir mer av det man liker, og mindre av det man ikke liker, slik som på Facebook.
– Hatefulle ytringer er spesielt vanlig i sosiale nettverk med offentlige fora, som for eksempel kommentarfelt på Facebook. Spesielt i tiden vi er i, der det er mange veldig kontroversielle emner, eksempelvis innenfor politikken. Det er mye uenighet om dagen, fortsetter han.
Viktig å si imot
Hussaini forteller at til tross for mange ubehagelige opplevelser, ønsker han ikke å frata nettrollene muligheten til å ytre seg. Han vil heller at flere skal delta i debatten.
– Jeg pleier å si at hetserne forsøpler demokratiet vårt. De sier de er opptatt av norske verdier, men det er de selv som er den største trusselen mot demokratiet. De skremmer mange fra å delta, ytre seg, og å vise seg frem, og da blir det en debatt mellom veldig få stemmer, sier Hussaini.
Han ønsker at flere skal tørre å utfordre nettrollenes meninger.
– Alle som kommer over denne typen hets, bør si ifra, og si imot. Vi må ikke la dem dominere, og la dem virke som en majoritet. Det viktigste vi gjør er å ha et så vidt og stort demokrati som mulig, som gir alle mennesker mulighet til å ytre seg, avslutter Hussaini.