Strengere krav for import av gatehunder

Det har blitt enklere å forflytte kjæledyr mellom EØS-land de siste årene. Norske myndigheter bestemmer ikke reglene for innførsel av dyr, men er forpliktet til å forholde seg til EUs reglement.  Antallet importerte dyr til Norge økt for hvert år og så et stort hopp i 2012 etter at regelverket ble endret. Den økte importen medfører nye utfordringer og potensielle helsefarer for både dyr og mennesker.

Forslag om importforbud

Stortinget har foreslått et forbud mot import av gatehunder. Høringen fant sted i januar i år og 21. februar kom innstillingen, vedtatt av en samlet komité.

Ifølge saksordfører Else-May Botten ble resultatet av høringen at regjeringen bes om å innskjerpe reglene knyttet til import av gatehunder. I tillegg bes regjeringen vurdere behovet for å innføre obligatorisk ID-merking av hunder i Norge. 

(Saken fortsetter under bildet)

Det er usikkert hvordan EU vil forholde seg til at Norge ønsker et strengere regelverk.

Ellef Blakstad, veterinær og fagsjef i Den Norske Veterinærforening, er positiv til restriksjoner på import av gatehunder og mener konsekvensene av den økte importen av hunder kan bli dramatisk dersom ikke noe endres.

– Hva som er ideelt fra et medisinsk standpunkt overstyres ofte av hva som er enklest for folk flest, sier han om EU-reglementet.

Hentet hund i Hellas

Ella Holmberg er en av mange som har tidligere gatehunder med utenlandsk opprinnelse. Hun forelsket seg i hundene sine under et lengre opphold på den greske øya Lesvos i 2016. Selv om hun ikke ville vært foruten hundene sine anbefaler hun ikke andre å skaffe seg hund på denne måten.

– Hadde jeg visst det jeg vet idag om all risikoen knyttet til import av gatehunder hadde jeg nok tenkt meg om en gang til, sier hun.

Holmberg har forståelse for at et forbud mot import av gatehunder vurderes og har tillit til at myndighetene tar riktig avgjørelse. Hun tenker også at Norge ikke har de samme utfordringene som andre land, og at ulike restriksjoner for ulike land kunne vært ideelt.

– Kanskje man kunne ha tilpasset regelverket enda mer etter områdene, foreslår hun.

Teorien støttes av Blakstad, som mener regionale forskjeller i regelverket med fordel kunne vært innført.

Fare på ferie

Kravene for innførsel av hund fra EU-land omfatter per idag kun rabiesvaksinasjon og behandling mot revens dvergbendelorm. Når dyr oppholder seg i utlandet er det imidlertid fare for at de pådrar seg eller bærer med seg mange andre sykdommer.

Dersom man tar med hunden på ferie til utlandet er det viktig å ta forholdsregler og få råd av veterinær før avreise. Hjerteorm, leishmaniose og andre vektoroverførbare sykdommer kan angripe hundene i utlandet.

Disse er blant sykdommene  EU ikke stiller krav til beskyttelse mot:

• Leishmanios

En alvorlig sykdom hos hund og menneske.  Leishmaniose hos hund har vanligvis et kronisk forløp. Ofte utvikles en alvorlig systemsykdom med feber, avmagring, anemi, neseblødning, lever- og nyreskader. Prognosen er avventende til dårlig. 

• Hjerteorm

En alvorlig og potensielt dødelig sykdom hos hund og katt. Hos de dyra som har parasitten, kan hjerteorm føre til betydelig lidelse. Kan føre til pustevansker, hosting, lungeforandringer, nyreproblemer og stuvning i leveren og hjertesvikt. 

• Den brune hundeflåtten

Utbredt i middelhavsområdet og i Sør-Europa.Bitt av husflåtten kan føre til hudforandringer på bittstedet, og det kan bli betennelse med lokal infeksjon i bittsåret. Kan også i sjeldne tilfeller gi Tick Borne Paralysis hus hund.

Kilde: Mattilsynet og Veterinærinstituttet

Normalt finnes ikke de insektene som overfører sykdommene i Norge, men også her møter man utfordringer i form av at klimaendringer gjør at insektene kan overleve på steder der det tidligere var for kaldt.

– Veterinæren kan gi råd om hvordan man beskytter hunden mot disse sykdommene. For eksempel kan man bruke dråper eller halsbånd som beskytter mot insektene, forklarer Blakstad.

Strengere krav tidligere

Marthe Bergmo har også hentet hjem hunder fra utlandet. Den første bragte hun hjem fra Hellas i 2008, da kravene til innførsel var strengere.

– Dette var før de reglene som gjelder nå, så hunden måtte sitte i karantene i flere måneder før den kunne flytte inn hjemme hos oss, forteller hun.

Hun deler bekymringene om at nye sykdommer dukker opp i Norge, men mener et regelverk som skiller mellom ulike regioner vil være bedre enn et totalforbud.

– Det ideelle hadde jo vært om man ikke dro alle land under en kam med tanke på sykdommer. Det er langt fra alle land som har alle de ulike sykdommene, sier hun.

Kan ta mange år før smitte oppdages

Revens dvergbendelorm (Echinococcus mutilocularis) er blant sykdommene som er mest fryktet av fagmiljøet. Den er en av de zoonose sykdommene, det vil si sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, som per idag ikke er påvist i Norge. Sykdommen er svært alvorlig og kan gi utslag 10 - 15 år etter smitte. Har man først blitt syk finnes det ingen kur.  

– Det hadde vært bedre om behandling mot denne foregikk innen tre dager før innreise til Norge. Men fordi det er ubeleilig for de som skal ha med hunden på helgetur ble kravene om behandling utvidet til fem dager, sier Blakstad.

Norsk fauna kan endres

Et problem som gjelder spesielt for gatehunder er at man ikke vet hvilken bakgrunn de har, og dermed hvilke risikofaktorer de har blitt utsatt for. Ifølge Blekstad er det helt umulig å fullstendig kartlegge alle de potensielle sykdommene disse kan være bærere av. Et forbud vil redusere antallet hunder som kommer inn i landet og dermed risikoen for at sykdommer spres. 

– Det skumleste med at nye sykdommer kommer til Norge er at dersom disse etableres i norsk fauna vil det dramatisk endre hvordan vi lever og forholder oss til naturen i Norge, forteller Blakstad. 

Han forklarer videre at om du er på ferie i et land som for eksempel Sveits bør du ikke spise blåbær i skogen, fordi disse kan ha egg fra bendelorm på seg. Dersom denne eller andre sykdommer etableres i Norge vil vi få lignende tilstander her.

Hunder som allerede er i Norge

Mange har allerede importert gatehunder fra andre land. Disse bør snakke med en dyrlege de har tillit til, som kan være behjelpelig med å kartlegge risikoområder og gi råd om nødvendige tiltak.

– Tror du eiere av importhunder vegrer seg for å ta kontakt med dyrlegen?

– De burde ikke gjøre det! Ha tillit til dyrlegen. De fleste dyrleger er greie folk, og dersom hunden allerede er i Norge vil de ha fokus på å hjelpe, sier Blakstad.

Både Bergmo og Holmberg er enige med Blakstad i at grundig utredning og oppfølging hos veterinær etter ankomst til Norge er et nødvendig tiltak som kan gi trygghet både for hunden og omgivelsene rundt.

 

Du kan se videoopptak av hele Stortingshøringen her.