STUDENTØKONOMI Én av seks studenter jobber for mye

Utregning av redusert stipend

• Se på årets inntekt og kapital uten skatt
• Trekk fra beløpsgrensen (2017: kr 172 597)
• Svaret er summen du har tjent for mye
• Multipliser summen med 0,05 x 10 måneder
• Svaret er summen som blir omgjort fra stipend til lån

Kilde: Lånekassen

Lånekassen har de siste årene økt inntekstgrensen som en student må holde seg under for å motta maksimalt stipend. De nyeste tallene, fra 2015, viser at over 16 prosent av de som jobber ved siden av studiet har fått redusert stipendet.

Liten endring fra tidligere

Det har ikke vært noen særlig endring de siste årene i hvor mange som får mindre stipend på grunn av for høy arbeidsinntekt, ifølge Lånekassens kommunikasjonsansvarlig, Lars Erik Skarholm.

– Det var 16,2 prosent som fikk redusert stipend i 2015. Men det finnes andre stipender også, så i alt er det 18 prosent som får stipendet redusert. Det er ganske likt og stabilt fra de tidligere årene, sier Skarholm.

Skarholm legger til at dette er tall fra de som mottok støtte i begge semestrene i 2015.

Lånekassen har de siste årene økt inntektsgrensen som en student må holde seg under, for å motta maksimalt stipend. I 2017 kan hver enkelt student, med støtte fra Lånekassen, tjene opptil 172 597 kroner uten at det gir utslag for stipendet. Tjener du mer, blir stipendet redusert med fem prosent av summen over grensen. Grensesummen i år, har økt med over 4000 kroner fra ifjor. Grensen for neste år satt på 177 257 kroner.

Oppgir jobben som hovedvirksomhet

I Arbeidskraftundersøkelsen, gjort av Statistisk Sentralbyrå, er det 63 000 studenter mellom 20 og 24 år som jobber ved siden av studiene. Flertallet er kvinner. I undersøkelsen får de som deltar, spørsmålet om hva deres hovedvirksomhet er. Ifølge Erik Herstad Horgen i SSB, skulle man tro at svaret var jobb, men det er det ikke.

– De aller fleste vil nok si at deres hovedvirksomhet er studiet, sier Herstad Horgen.

Opplyste studenter

Om det er stor uvitenhet om grensene, er uvisst. Skarholm tror de fleste kjenner til at den eksisterer.

– Det gjelder sikkert noen, men jeg har inntrykk av at de fleste vet det. Det hender jo at folk ringer om inntektsgrensen, men det er sjeldent at de ikke vet at den finnes.

I 2015 var det 133 000 som mottok stipend og lån fra Lånekassen, i begge semestrene. Tallene fra 2016 er ikke klare før til høsten. Journalen spurte om det var mange taktiske mottakere av stipend som holdt seg rett under inntektsgrensen.

– Det er en ganske liten del av de som holder seg rett under grensen. Det er i underkant av tre prosent, sier Skarholm.

Lar seg ikke skremme av grensen

Martine Kongshaug (23) og Synne Iren Fjellstad (26) er begge studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De har jobb ved siden av studiene, men har aldri vært i nærheten av å tjene over Lånekassens satte grense.

– Jeg kjenner til grensen, men jeg vet ikke eksakt hva den ligger på, sier Kongshaug.

Etter at Journalen opplyste om grensens sum, er de likevel ikke bekymret for å tjene over.

– Jeg er ikke bekymret. Jeg ligger vel på rundt 107 000 kroner i året, med sommerjobb og den jeg har nå, forteller Kongshaug.

– Jeg er heller ikke bekymret, men det spørs. Det er jo perioder man jobber mer, sier Fjellstad. 

Tøft boligmarked

For lærerstudentene ved HiOA er det hobbyer og sosiale arrangementer som koster mest penger, i tillegg til bolig. Fjellstad og Kongshaug synes grensen er fornuftig, men at det er forståelig at noen tjener over den.

– Det gir litt mening. Men hvis du har så stor kapasitet til å jobbe ved siden av, så trenger du kanskje ikke det stipendet og lånet like mye som mange andre. Skal du derimot inn på boligmarkedet, så er du nødt til å jobbe mye, sier Kongshaug.

Fjellstad forteller at jobben til tider kan gå på bekostning av studiene.

– Du merker at det går utover studiene. Og når du først har startet å jobbe, så føler du at det gir mer mening. Særlig hvis du jobber med noe som ligner studiene. Da føler du at du får mer uttelling for det, sier hun.