Ambisjoner om kortere ventetid

For litt over ett år siden la psykologtilbudet til SiO Helse om sine rutiner. Den nye ordningen går ut på at man allerede etter en uke blir vurdert av en fagperson som vurderer alle studenter som har henvendt seg til SiO Helse, enten ved å møte opp eller per telefon. Leder for SiO Helse, Kari Jussie Lønning, mener rutineendringen er svært gledelig.

– Alle som tar kontakt med oss blir ivaretatt med dialog og kartlegging innen en uke. Da får man en samtale med innsatsansvarlig som kartlegger sammen med studenten hvorfor personen har tatt kontakt, hva dette handler om, og om det er vi som kan hjelpe studenten best.

På denne måten finner studenten, sammen med innsatsansvarlig, ut hvor man kan få best mulig hjelp. Enten det er hos rådgiver, psykolog eller psykiater hos SiO, eller om behovet er større enn det tilbudet SiO Helse kan gi. Om det er tilfelle blir man henvist videre til DPS eller til fastlege.

Høye ambisjoner

Etter vurderingen er ventetiden for å få snakke med psykolog hos SiO varierende.

– Vi har satt oss en høy ambisjon om at det skal gå maks fire til seks uker før man er i gang med behandlingsoppfølging hos oss. Akkurat nå ligger vi godt an, og har satt opp avtaler fire uker frem i tid. Det betyr også at de som etter samtale med innsatsansvarlig avdekker at de har behov for rask hjelp, kommer til med en gang, forteller Lønning. 

Behov som gjør at man kan få time med det samme er varierende.

– Det kan være sammensatt av studentens sosiale rammer og situasjon, sammen med symptomer og plager de presenterer, sier Lønning.

Skulle det handle om et tilfelle av alvorlig psykisk ustabilitet, suicidalitet eller akutt psykose tar SiO Helse kontakt med psykiatrisk legevakt eller akutt DPS.

Ny innsikt

Tidligere kunne ventetiden for å få psykologhjelp være opptil fire måneder. For litt over tre år siden satte SiO Helse i gang et innsatsprosjekt hvor de førte statistikk over hvor lang tid det tok fra noen tok kontakt til de fikk hjelp og hvor stort behovet faktisk var blant studentene.

– Vi måtte ta grep, for så lange ventetider kunne vi ikke ha. Nå er det ingen som går inn på en venteliste uten at vi vet hva problemstillingen er og har hatt dialog med studenten. Prosjektet har gjort at vi har fått en helt annen innsikt og oversikt over studentenes behov og plager. Samtidig har vi hatt en annen mulighet til å prioritere og sikre oss at de som trenger rask behandling faktisk får det, sier Lønning.

Lønning ser frem til at de får enda flere år med data, og tror bildet over studentenes behov etterhvert vil bli enda tydeligere.

Lengre ventelister i eksamensperioden

Utover i semesteret er studentenes behov større enn det er tidlig i semesteret. Dette gjelder spesielt ved eksamenstider hvor prestasjon og alvor kan være tyngende når eksamen nærmer seg. Men det er ikke bare eksamensperioden som er grunnen til at ventelistene blir lengre i visse perioder.

– Mye kan handle om at man mer og mer får et forhold til situasjonen man befinner seg i. I starten av et semester er alt nytt og man må sette seg inn i nye ting og etablere seg. Men når det er gått noen måneder begynner man kanskje å erkjenne at man føler seg veldig alene, og savner kanskje en tilhørighet til de andre studentene. Også andre faktorer har innvirkning, men man får ofte et trykk på totalsituasjonen som kan forsterke symptomer og plager, forteller Lønning.

Terkselen for å oppsøke SiO Helse er ikke høy.

– Hvis du kjenner at du sliter med symptomplager og har det vondt: snakk med fortrolige venner, fortrolig familie, eller ta kontakt med en fortrolig rådgiver ved instituttene til skolen. Hvis du ser og opplever at det ikke er tilstrekklig må du vite at vi finnes, og at du kan komme i kontakt med oss. Det er bare å ta en telefon eller stille opp på et av våre kontorer. Vi er der for å hjelpe, avslutter Lønning.