Derfor tar folk gentester

Personer som har nær slekt som har fått en krefttype får som regel tilbud om en gentest av legen. Disse gentestene kan være livreddende for de det gjelder, som for eksempel de som har høy risiko for å få bryst- eller livmorhalskreft. Dødeligheten av disse krefttypene kan forebygges dersom man får vite tidlig at man er bærer av et slikt gen. Bioteknologirådet opplyser om at fram til januar 2015 ble det utført 52 500 medisinske gentester i det norske helsevesenet. 

— Gentester er et mektig verktøy, sier Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

En annen form for gentesting, som har fått stor oppslutning, er gentester man kan bestille på nett fra private firmaer. Slike gentester er en milliardindustri, og tjener på enkelheten og tilgjengeligheten av slik testing. Populariteten til slike tester henger også sammen med en økning i individualisert behandling av sykdom. Noen av gentestene som kan bestilles på nett tilbyr full kartlegging av mulige arvelige sykdommer og genetiske egenskaper – svaret får man direkte i posten. 

Persontilpasset medisin

Gentesting kan også være med på å behandle eksisterende sykdommer, ikke bare avsløre risiko. Dette fører til at man finner den mest effektive medisineringen for en sykdom.

– Hvis man har en kreftsvulst i magen, så blir alle satt på akkurat samme medisin, men så kan det hende at kreftsvulsten responderer bedre på medisin som gis mot hjernekreft. Dette kan man finne ut ved å gjøre en genetisk analyse av svulsten. Ved de store norske sykehusene gjøres dette mye, sier Gråbøl-Undersrud. 

— Folk er nysgjerrige

Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Elisabeth Gråbøl-Undersrud, har fulgt utviklingen av gentesting og det som kalles bioinformatikk. Informasjon om arvematerialet vårt får stadig mer oppmerksomhet i forskning og hos privatpersoner. 

– Folk er jo veldig nysgjerrige, og det er kanskje flere som har nære familiemedlemmer som har hatt alvorlige sykdommer de vet er genetiske. Da er de jo selv i risikogruppen for å få disse sykdommene, og vil finne ut om de har disse genene eller ikke.

Under norsk lov er det ikke lov å drive med private gentester, men det er lov for privatpersoner å bestille gentester fra utlandet. Gentestene som tilbys på nett kan også avsløre om en person har anlegg for spesielle egenskaper, som for eksempel hva slags treningsform man burde satse på. 

– Enkelte firmaer tilbyr også tester som skal forutsi om man har anlegg for å bli god i for eksempel fotball eller piano. De fleste fagpersoner er derimot skeptiske til disse, og vil si at man kaster penger ut av vinduet hvis man tar en slik test. Gener er kompliserte, og vi er inne i en litt for tidlig fase for at slike tester kan si noe særlig, forteller Gråbøl-Undersrud.

Journalen spurte folk på gata om de ville ha tatt en gentest som kunne avsløre en alvorlig sykdom (saken fortsetter under videoen):

Uhelbredelige sykdommer

Alzheimers og Huntingtons er eksempler på sykdommer som kan sjekkes i en slik gentest, men som ikke har noen kur. Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Elisabeth Gråbøl-Undersrud, forteller at ønsket om å vite, er svært individuelt.

– Da gentesten for Huntingtons syndrom kom på starten av 90-tallet trodde man at alle som var i risikogruppen ønsket å ta testen. Men det viser seg at det er veldig få som faktisk gjør det, sier Gråbøl-Undersrud.

Selv om man lett kan bestille en full genkartegging fra nettet, er det ikke helt uproblematisk, forteller Gråbøl-Undersrud.

– Jeg tror det er mange som ikke helt tenker over hva de gjør ved å ta en full gentest. Man kan for eksempel få vite at man har en uhelbredelig sykdom. Dette er noe folk burde tenke seg godt om før de gjør.

Livreddende

I 2013 valgte skuespiller Angelina Jolie å utføre en mastektomi etter at en gentest hadde avslørt at hun hadde 87 prosent sannsynlighet for å få brystkreft. Saken fikk massiv oppmerksomhet, og åpnet for en diskusjon om gentesting i forbindelse med kreft.  

– Hun valgte å fjerne bryster og eggstokker, og da sank risikoen til under fem prosent, så de medisinske testene har veldig stor verdi, sier Gråbøl-Undersrud. 

De som velger å ta en gentest hos legen, har rett på medisinsk veiledning både før, under og etter undersøkelsen. Dette er spesifisert i bioteknologiloven.