Det polske samfunnet er splittet

Høsten 2015 fikk partiet Lov og rettferdighet (PiS) nok stemmer til å danne regjering alene. Partiet Borgerplattformen (PO) hadde da hatt makten i åtte år, og det polske folket var klare for forandring. 

PiS representer en stor andel av befolkningen med sine katolske, patriotiske og konservative verdier. De høstet stemmer blandt de som ikke føler seg tjent med økonomisk liberalisme og globalisering, mange av dem bor på landsbygden, men også unge byborgere har stemt på partiet. PiS er ikke et rent høyreparti, innen sosialpolitikken ligger de mer til venstre, og lover å ta vare på de som faller utenfor. Ellers er de sterkt innvandringskritiske og skeptiske til EU. 

Deres politikk skiller seg fra den Borgerplattformen (PO) førte i sin regjeringsperiode. Partiet Borgerplattformen ligger til sentrum-høyre og holder også på konservative og kristne verdier, men er mer liberale og for EU. Partiet er ikke nasjonalistisk på samme måte som PiS. 

Nåværende utenriksminister for PiS, Witold Waszczykowski, har tidligere utrykkt misnøye med retningen landet utviklet seg under PO:

- Det var som om verden fungerte som en marxistisk modell, som automatisk bare kan utvikles i en retning – en blanding av kulturer og raser, en verden bestående av syklister og vegetarianere, som bare bruker fornybar energi og sloss mot all type religion, sa han ifølge Aftenposten.

Tydelig polarisering

Den nåværende regjeringen kalles ultrakonservative og ønsker å føre Polen i en annen retning. Selv om de fikk mange stemmer i valget, er langt fra alle enige i at deres politikk er bra for landet. Lorenzo Berardi er polsk journalist i Warsawa og har fulgt utviklingen. Han ser at det er blitt en enda tydligere spittelse mellom de som holder med opposisjoenen og de som er pro regjeringen. 

- Det polske samfunnet er på vei mot å bli mer og mer polarisert. På den ene siden står de som er godt fornøyde med dagens regjering. Som regel ser de på alt PiS gjør som riktig, og avfeier kritikk som fiendtlig propaganda, sier han. 

- På den andre siden står de som ikke stemte på regjeringen, og disse har en tendens til å idealisere tiden før PiS kom til makten, som heller ikke akkurat var noen gullalder. Det var problemer angående pressefrihet og grunnlovsdomstolen, samt korrupsjonsskandaler, fortsetter Lorenzo Berardi.

Den offentlige debatten har fått en enda høyere tempratur. 

- Hver side angriper den andre på en røff måte og det at PiS har makten har ikke akkurat gjort denne sosiale og politiske konflikten noe bedre. Heller omvendt, sier Berardi.

Økt overvåkning og endring i grunnlovsdomstolen

Det er flere hendelser som har spisset konflinknivået i landet. Den sittende regjeringen har kommet med en rekke lovforslag som har skapt reaksjoner både innenlands og internasjonalt.

En lov er blitt presset fram som inneholdt endringer i organiseringen av grunnlovsdomstolen, slik at beslutninger må fattes med minst to tredjedels flertall. Tidligere har det holdt med flertall. Kritikere frykter at de samlede endringene gjør det vanskeligere for domstolen å stanse grunnlovsstridige vedtak.

Den polske regjeringen har også oppdatert overvåkningsloven. Nå gir loven politiet mulighet til å avlytte flere kommunikasjonsverktøy, og staten har fått større tilgang til å spionere på befolkningen. Den økte overvåkningen blir forsvart med at den skal beskytte mot terrorisme. Amnesty International har listet opp flere problematiske sider ved loven og mener den undergraver retten til privatliv. 

Den katolske kristendommen står sterkt

Hele 87 prosent av befolkningen i Polen regner seg som katolsk kristene. Kriken har stor innflytelse på seksualmoralen i landet. De har blant annet støttet et lovforslag som gikk ut på å ytterligere begrense muligheten for abort. Polen har allerede en av de strengeste abortlovene i Europa. Mange reagerte derfor med avsky da det i fjor høst ble foreslått å totalforby abort, også for graviditet etter voldtekt og incest.

Så mange som 30 000 kvinner droppet jobb og forelsesninger for å demonstrere mot forslaget i sentrum av Warsawa, ifølge The Guardian. En stor andel hadde kledd seg i svart og demonstarsjonene ble kjent som de svarte demonstrantene, the black protests.

Kontroversiell medielov

Den nye medieloven har blitt omtalt som en trussel mot den frie pressen i Polen. Loven ga finansministeren retten til å velge ledere i offentlige medier, og dermed ha større kontroll over journalistikken. Tidligere har de offentlige mediene til dels blitt styrt av en uavhengig kommisjon som skulle sikre objektivitet og mangfolk. Medieloven har skapt bekymring om regjeringen ønsker å hindre kritisk journalistikk. (Link til: Polen: Mot det autoritære)

Komiteen for beskyttelsen av demokratiet (KOD) ble opprettet i november 2015, noen dager etter at partiet Lov og Rettferdighet kom til maken. De har kommet med den tydeligste kritikken av regjeringspartiets politikk. Organisasjonen har arrangert flere store demonstrasjoner de to siste årene mot regjeringen og for demokratiske verdier. Titusenvis av mennesker har deltatt i de ulike demonstrasjonene og mobiliseringen viser at det er sterkt splittede meninger i samfunnet.

Polariseringen gjenspeiles i mediene

Jaroslaw Wlodarczyk, leder for den polske presseklubben ser at også endel journalister har latt seg rive med og involvert seg på den ene eller andre siden i politikken. Han mener at dette kan være en farlig utvikling, da journalister først og fremst bør være observatører. 

- Klima mellom journalister og staten har forandret seg mye de siste to årene. Det er fordi den sittende regjeringen viser tydelig sympati med de mediene som har en binding til dem, og misnøye med de mediene som uttaler seg kritisk. Atmosfæren har blitt mye verre enn tidligere, sier Jaroslaw Wlodarczyk.