Presset presse i USA

– Amerikansk presse har til alle tider behandlet presidenter med en veldig respekt. Nå ser vi at det forandrer seg, og pressen er nødt til å være mer kritiske, sier Tove Bjørgås, NRKs USA-korrespondent.

Hun har jobbet som journalist i USA under tre forskjellige presidenter, og hun kan fortelle at ting har endret seg ekstremt mye siden hun kom til landet i 2006, og spesielt etter at Donald Trump ble valgt til president i fjor.

– Det vi trodde bare var tull viste seg å bli en realitet. Og det som er nytt med Trump i forhold til andre presidenter, er at han sier akkurat det han vil, sier Bjørgås.

Journalister i USA

Fulltidsansatte journalister i 2010: 41.500

Fulltidsansatte journalister i 2015: 32.900

Antall drepte siden 1992: 7

Antall drepte i 2017: 0

Antall fengslet: 0

Kilder: Reportere uten grenser, IFJ, Statista, CPJ

Bekymret over utviklingen

Tidligere generalsekretær i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er bekymret for utviklingen etter fjorårets valg.

– Det at Trump har blitt en av verdens mektigste menn gjør at pressehatet, presseforakten og skepsisen til pressen blir sterkere, sier Kokkvold, som mener det er viktig at journalister ikke glemmer hva deres samfunnsrolle er.

– Det er fint at det er en aktivistisk stemning, men det er viktig at journalistene ikke blir så opprømte at de glemmer å formidle synspunkter på en fair måte, sier Kokkvold. 

Trump har flere ganger anklaget pressen for å skrive falske nyheter, og Kokkvold mener journalister, til tross for den vanskelige situasjonen de står overfor, er nødt til å holde seg nøytrale.  

– Som journalist er det viktig at man gjør jobben sin skikkelig. Man skal avdekke og følge makten, men ikke ta parti. Også Trump fortjener å bli sitert nøytralt, sier Kokkvold.  

Pressen tok feil

Tove Bjørgås forteller at det som skjedde under valget i november var at alle de største mediehusene og de utenlandske journalistene tok feil. Alle trodde Hillary Clinton skulle vinne. 

– Men i etterkant viser det seg at det var helt andre krefter i sving. Og mange av de kreftene kom jo egentlig fra det nye mediesamfunnet, sier Bjørgås.

Bjørgås beskriver en bevissthet og aktivitet rundt utviklingen, men sier at mediene også tjener på dette. Seertall og abonnementer har gått veldig opp siden valget høsten 2016. 

Mange av de store redaksjonene har ansatt flere journalister, og New York Times har store reklameplakater som fronter "The Truth".

Pressefriheten er grunnlovsfestet i USA 

Pressefriheten i USA er grunnlovsfestet, og allerede i 1791 kom det første tillegget, artikkel tre, som hindrer Kongressen i å vedta lover som begrenser ytringsfriheten.  

– Skal de gjøre det ulovlig å skrive noe negativt om Trump så må de endre grunnloven, og det kommer de ikke til å klare. President Trump kan ikke endre grunnloven, sier Bjørgås.

– Selv med en grunnlov og en maktfordeling som står til fordel for pressen, tror jeg at måten Trump behandler pressen og hvordan han trekker seg unna, kan være skadelig for pressefriheten, sier Kokkvold.

Den prisbelønnede historikeren Doug Rossinow mener grunnlovsartikkelen først og fremst har en kulturell innvirkning på befolkningen.  

– Jeg tror det er en fordel at pressefriheten er grunnlovsfestet i USA. Det spiller en stor rolle kulturelt sett, fordi det gir folk en følelse av at pressefriheten er viktig, sier Rossinow, som har spesialisert seg på amerikansk samtidshistorie og politisk kultur.

Han ser den siste tidens utvikling som et godt tegn.

– At det er en aktiviststemning blant journalister, viser jo egentlig bare hvor sterkt pressefriheten står i USA, sier Rossinow.  

Begrenset informasjonsslipp fra Trumps administrasjon

– Ut i fra min egen erfaring, har det ikke vært noen oppsiktsvekkende nedgang for pressefriheten i USA de siste årene, sier Alexander Burns, politisk reporter i New York Times. 

Han opplever at Trump-administrasjon har gitt media større begrensninger enn tidligere.

– De har endret standarden for informasjon som skal slippes til pressen, noe som selvfølgelig ikke går i medias favør, forteller Burns.

NRK-korrespondent Bjørgås påpeker at det som er nytt med Trump-administrasjon er at de ønsker å utvide pressekorpset i Det hvite hus så også de mindre mediene rundt i landet skal få plass. Dette inkluderer høyrevridde medier, som for eksempel bloggen The Gateway Pundit.

– Hovedkritikken til Trump har hele tiden vært at de store mediene støtter Demokratene og har erklært at de nesten er i opposisjon, sier Bjørgås. 

Selve pressekonferansene i Det hvite hus er planlagt i detalj, og det er kun de som har avtale som får stille spørsmål, og spørsmålene er sendt inn på forhånd. Det skapte diskujoner da pressesekretær for Det hvite hus, Sean Spicer, nektet enkelte medier adgang til pressekonferanser tidligere i år. 

– Det er en debatt blant journalister om Det hvite hus prøver å styre hvem som får spørre og hvem som får være med, sier Bjørgås.

 

Skal beskytte den frie pressen

Den amerikanske ambassaden i Oslo ønsket ikke å kommentere temaer knyttet til innenriks fordi ambassaden er underlagt et departement som jobber med uterikspolitikk.

De refererer til utenriksminister Rex Tillersons pressemelding i anledning pressefrihetens dag.

Tillerson sier blant annet at USA lenge har hatt en tradisjon for å fronte og beskytte den frie pressen, og at et stabilt og sikkert samfunn har en etisk og transparent mediedekning og en åpen debatt.

Journalen har forsøkt å få kontakt med Det hvite hus, men de har ikke svart på våre henvendelser.