Unge afghanere har ulikt syn på pressen i hjemlandet

Gjennomsnittsalderen i Afghanistan er 18,6 år, ifølge Central Intelligence Agency. Med en ung befolkning som bor geografisk spredt, høy analfabetisme og høy korrupsjon, har mediene i Afghanistan mange hensyn å ta. Unge mennesker fra Afghanistan har ulike meninger om hvor godt pressen klarer å innfri løftene om å være en vaktbikkje for folket.

Ulik oppfatning av pressen 

– Den sittende presidenten, Ashraf Ghani Ahmadzai er en sterk pådriver for ytringsfrihet, men må trå forsiktig for å ikke skape konflikter med krigsherrene i regjeringen hans eller terrororganisasjoner i landet, forteller Pamir Eshas. 

Pamir Eshas er 22 år og fra Afghanistan. Han kom til Norge som seksåring og jobber i dag med å samle inn penger til skolegang for afghanske barn. Han husker ikke så mye fra tiden han selv bodde i Afghanistan, men sier at han fortsatt har god kontakt med både familie og venner i hjemlandet. Eshas mener at det er en positiv utvikling i mediene i Afghanistan, men ikke alle er enige med han.

– Jeg har lenge håpet at mediene skulle ta på seg rollen som en fjerde statsmakt, men etterhvert har mediene i landet blitt mer og mer påvirket av ulike grupper og av korrupsjon. Dette har gjort at de ikke lenger er nøytrale. Konsekvensene er at folket er mer splittet enn noen gang, forteller Hashem Jafari.

Hashem Jafari er 33 år og kom til Norge i 2003. Han forlot da Afghanistan som 13 åring og fikk oppholdstillatelse etter seks år, i 2009. Mens han ventet på svar, var han aktiv politisk og spesielt innen asylpolitikken, blant annet som en av personene bak sultestreiken ved Domkirken i 2006.

Mediene er for folk med makt

Afghanistan scoret dårlig på en undersøkelse som handlet om korrupsjon, utført av Transparency international i 2016. 176 land var med i undersøkelsen og Afghanistan havnet på 169. plass. 

Pamir Eshas mener at afghansk ungdom likevel har tillit til mediene, og at de stoler på at de fleste mediene forteller sannheten.

— Den nye presidenten står for ytringsfrihet, og det er en veldig sterk sak for han. Landet har flest antall mediestasjoner per innbygger i regionen, og med så mange nyhetsstasjoner får ikke korrupsjon den samme gjennomslagskraften, sier Eshas og legger til:

— Det er dessverre slik, at afghanere oppfatter at mediene i Afghanistan er for ressurssterke individer. Denne oppfatningen må endres slik at ressurssvake afghanere føler de kan kjempe mot urettferdighet gjennom mediene, mener han. 

Boikotter mediene grunnet korrupsjon

Den afghanske ambassaden i Oslo sier at både pressefrihet og ytringsfrihet på papiret er på plass i Afghanistan:

– Et land bør ha demokrati og ytringsfrihet. Afghanistan er et land der det er demokrati. Det er lovfestet at alle journalister har ytringsfrihet og pressefrihet. Slik har det vært i flere år, sier rådgiver Abdul Ahad Hadef.

Hashem Jafari valgte, da han følte at mediene begynte å bli mer korrupte, å boikotte dem etter lenge å ha håpet at de skulle endre seg. Han følte ikke lenger at mediene fortalte sannheten.

– Jeg håpet at mediene skulle gå bort fra korrupsjon, men sånn som det er nå, er det nok verre enn det var tidligere. Det førte til at jeg nå har boikottet alt av afganske medier, så godt det lar seg gjøre. Jeg har mange venner som fortsatt leser og deler nyheter på Facebook, så jeg kommer meg ikke unna alt, forteller Jafari. 

Jafari mener også at krigsherrene driver propaganda gjennom mediene. 

– Krigsherrer som Taliban og IS, kan bare krig. De er ikke kreative og nytenkende. Det gjør at de da heller driver propaganda om krig og ledelse av landet gjennom mediene de kontrollerer, for å kunne beholde makta. Klarer de ikke det, vil de miste makten de nå har. Da må de heller tre av og slippe til andre med nye ideer, sier han. 

FN involvert

I 2001 arrangerte FN en konferanse som ledet til Bonn-avtalen. Denne avtalen førte til at Afghanistan fikk en ny grunnlov, og at Hamid Karzai ble den første demokratisk valgte presidenten. Han ble valgt i desember 2004. Pamir Eshas mener at nyheter med positive budskap ikke alltid kommer ut til folket i Afghanistan, og er med på å gjøre at folk forblir frustrerte over pressen og situasjonen i landet. 

— Det var en hendelse for ikke så lenge siden der en kvinne ble banket og tent på midt i Kabul. Dette vekket enorm frustrasjon i hele landet. Og selv om presidenten straffet alle som var tilknyttet forbrytelsen, inkludert politimenn som ikke gjorde noe med det, nådde ikke nyheten om alt det positive presidenten hadde gjort frem til folket, forteller Eshas. 

Farlig å jobbe som journalist

Hashem Jafari forteller at han lyttet til flere program hvor journalistene turte stå opp mot styresmaktene og si sin mening, mange av dem var også dyktige journalister. 

– Jeg lyttet til flere program fra Norge på afgansk radio hvor journalistene og programlederne turte si sine egne meninger og rette kritikk mot de som styrer, enten krigsherrer eller staten. Dessverre har dette ført til at disse programmene ikke lenger finnes, da journalistene enten har blitt drept, eller fengslet for sine ytringer, avslutter Hashem Jafari.