Bare halvparten av innvandrere bruker stemmeretten
Ny rapport fra SSB fastslår at kun 54 prosent av stemmeberettigede innvandrere deltar ved valget.
Valgdeltakelsen blant innvandrere, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, er betydelig lavere enn valgdeltakelsen blant den øvrige befolkningen. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ifølge SSB er 7 prosent av befolkningen innvandrere med stemmerett. Dette utgjør 259 900 personer. Valgdeltagelsen blant innvandrere har derfor stor betydning for stortingsvalget, men det er fortsatt kun litt over halvparten av innvandrere som bruker stemmeretten sin.
Kjenner ikke det politiske systemet
Abdullah Alsabeehg, fraksjonsleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo Arbeiderparti, kom som flyktning til Norge i 1989. Han mener det må gjøres grundig forskning på årsakene til hvorfor valgdeltagelsen blant innvandrere er lav. Selv tror han at det er en rekke årsaker til hvorfor innvandreres politiske engasjement ikke er på topp.
- Det kan komme av at man ikke kjenner til det politiske systemet, fordi man kommer fra land hvor frie valg ikke finner sted. Det kan være vanskelig for enkelte å sette seg inn i hva de ulike partiene står for. Dessuten er det mange som ikke er klar over hvor viktig det faktisk er å stemme, sier Alsabeehg.
For å øke det politiske engasjementet blant innvandrere, nevner Alsabeehg at informasjon på ulike språk er et sted å starte. Men han understreker at man over tid må jobbe målrettet og kontinuerlig for å gi innvandrere den grunnleggende opplæringen i samfunnsfag og demokratiopplæring som de trenger.
- Innvandrere er like opptatt av saker som det øvrige samfunnet er opptatt av, saker som skole og arbeid. Den lave valgdeltagelsen kan derfor skyldes i at vi ikke gitt dem god nok opplæring i å bli kjent med det politiske systemet.
Følger foreldrenes fotspor
Valgdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre, altså andregenerasjonsinnvandrere, er skremmelig lik foreldrenes valgdeltagelse, og ligger på 53 prosent. Valgdeltagelsen øker altså ikke for de norskfødte innvandrerne.
Alsabeehg tror at dette skyldes flere grunner.
- Vi ser det samme mønsteret blant innvandrerbarn fordi de har blitt oppvokst i det samme miljøet som foreldrene, og derfor også fått innlært de samme holdningene om at politisk valgdeltagelse kanskje ikke er så viktig. Motivasjonen til å delta politisk er altså ikke der, og det er politikernes ansvar å skape det, sier han.
- Engasjer tidlig
Najma Zaidi (21) er student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er selv norskfødt med innvandrerforeldre. Hun mener at det er viktig at ungdommer som henne bruker stemmeretten. Selv har hun forhåndsstemt for lengst.
Hun synes det er rart at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i like liten grad som foreldrene sine.
- Det kan komme av at man har tatt til seg foreldrenes holdninger om at det ikke kommer til å gjøre noen forskjell om man stemmer eller ikke, sier hun.
For å forebygge slike holdninger, mener hun det er viktig å bygge politisk engasjement blant innvandrerbarn tidlig.
- Ved å for eksempel gi mer tid til undervisning om politikk på skolene, vil det kanskje ha virkning på sikt, sier hun.
– Viktig å bruke stemmeretten
Milan Moazzem (66) er førstegenerasjonsinnvandrer, og mener flere innvandrere skal gjøre som han og bruke stemmeretten. Moazzem kom til Norge fra Bangladesh i 1971. Han har stemt ved årets valg for lengst, og forteller at han har brukt stemmeretten siden han fikk norsk statsborgerskap.
- Jeg er en norsk statsborger, og det er min rettighet å stemme. Det er veldig viktig at innvandrere med norsk statsborgerskap stemmer, for å kunne få frem sine interesser og meninger, sier Moazzem.
Han vet om slektninger og venner med innvandrerbakgrunn som ikke stemmer.
- De tenker at ting ikke kommer til å forandre seg dersom de stemmer, og at politikere til syvende og sist kun vil fremme sine egne interesser.
Likevel har Moazzem inntrykk at denne tankegangen sakte men sikkert vil forsvinne, og han har inntrykk av at det er flere innvandrere som deltar ved årets stortingsvalg enn tidligere.
- Dette er fordi de ønsker å påvirke og bli en del av det norske samfunnet. Ved å delta på valget kan de gjøre nettopp dette.