Vil fjerne krav om 4 i matte for lærere
I valgkampen ser man en tydelig motsetning mellom det å satse på flere lærere eller bedre lærere i skolen. Spørsmålet skiller Arbeiderpartiet og Høyre fra hverandre.
Tommy Moum (56) er lektor fra universitet i Oslo som jobber på Horten videregående skole. Han mener at vi helst burde satse både på flere lærere og bedre lærere. Samtidig klarer han ikke helt å skjønne hvilken krise det er snakk om, når det gjelder mangel på kvalifiserte lærere i hans hjemfylke.
- Søkelistene vi har her på skolen er nok omtrent herifra og til evigheten, og det tror jeg gjelder i resten av Vestfold også, sier Moum med et smil.
På en annen side er han klar over at i landet for øvrig, særlig i distrikts-Norge og spesielt i Nord-Norge er rundt 20 prosent av lærerne ufaglærte. Han legger til at noen av dem sikkert kan være flinke, kanskje til og med bedre enn mange lærere som har papiret i orden. Men likevel er han tydelig på at målet burde være å få lærerne utdannet, formelt kvalifisert og reelt sett gode.
Færre elever i klassen
Moum ønsker at kravet om karakter 4 i matematikk blir fjernet.
- Mange lærerskoler rundt om i Norge har ledige plasser, men har ikke kvalifiserte studenter på grunn av dette latterlige kravet, sier Tommy Moum.
Han mener også at en norm for antall elever per lærer i klassen kan gi en effekt.
- Hvis de som skulle søke lærerutdanningen visste at de kun fikk 15 elever maksimalt i en klasse, da tror jeg det hadde vært mer attraktivt å søke grunnskolelærerutdanningen. Å sette 30 førsteklassinger på en lærer, det er helt absurd, sier læreren bestemt.
Likt for de yngste og de eldre
Arbeiderpartiet mener at hovedproblemet ligger i at hver enkelt elev ikke blir sett. Derfor mener de at 3000 flere lærere er en forutsetning for en bedre skole. I tillegg vil minstenormen for lærertetthet virke slik at alle elever får mulighet til god læring, trygghet og ikke minst nok hjelp.
Utdanningsforbundet er naturligvis glade for at Arbeiderpartiet vil ansette flere lærere og innføre en minstenorm for lærertetthet. Problemet er at forslaget kun gjelder for de yngste elevene. Dermed vil de yngste bli prioritert på bekostning av de litt eldre elevene. Og elevene på de høyere trinnene vil etter all sannsynlighet få færre lærere.
På den måten får ikke skolen samlet sett en bedre lærertetthet, bare en omfordeling av lærerstillinger, ifølge Utdanningsforbundet.
Like ambisjoner, ulik fremgangsmåte
Høyresiden har også høye ambisjoner for hver enkelt elev, og mener at utfordringen ligger i at mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet. Dere løsning er høyt utdannede lærere; en femårig masterutdannelse, en tredoblet satsing på etter- og videreutdanning, og karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk fra videregående skole.
Slike krav risikerer at få lærere blir utdannet. Tall fra Samordna opptak viser at det er en nedgang i søkere til grunnskoleutdanning. Fra 2016 til 2017 er nedgangen i antall søkere på grunnskolelærerutdanningen fra 1-7. trinn på 3,6 prosent og for 5-10. trinn er den på 5 prosent.