De blanke stemmene
Det er ikke alle som ønsker å gi sin stemme til et parti ved valget. Da er et alternativ å stemme blankt.
Blant dem som har stemt og stemmer i dag, er det ikke alle som faktisk stemmer på et parti. I hvert valglokale finner man blanke stemmesedler man kan legge i valgurnen, og disse blir telt opp og presentert som et eget punkt på oversikten over partioppslutningen.
Aktiv valgdeltagelse
Ordningen med blanke stemmer er omstridt. I Politisk Valgkvarter som ble sendt på NRK 6. september ble nettopp dette diskutert. Jan Arild Snoen er samfunnsdebattant og Minerva-kommentator. Han forsvarte dette valgalternativet. Snoen mener at man ved å stemme blankt viser at man støtter demokratiet, uten å velge et bestemt parti.
- Det er en del velgere som ikke er fornøyd med noen av partiene, enten fordi de syns det er for liten forskjell på dem, eller fordi de syns at ingen av partiene fortjener deres stemme. Da syns jeg at det er et alternativ å stemme blankt, så i stedet for å sitte i sofaen, går jeg og viser at jeg er for demokratiet, men jeg stemmer ikke på noen, sier Snoen.
Alvorlig kommentar
Motdebattanten i Politisk Valgkvarter var Marte Gerhardsen, leder av Agenda. Hun sier at det å stemme blankt på mange måter er det samme som å ikke stemme i det hele tatt.
- Å stemme blankt er det samme som å si at ”jeg gir fra meg all innflytelse, jeg lar andre bestemme dette valget”. Det er alvorlig å gå ut å si dette, særlig i uka før valget. Vi burde bruke alle våre krefter på å få folk til å stemme, sier Gerhardsen.
Velger å stemme blankt
Under stortingsvalget i 2013 valgte 12 874 personer å stemme blankt. Av de totalt 2 848 139 utgjør det rundt 0,45 prosent. Til sammenligning var det omtrent 100 flere som stemte blankt enn hvor mange som stemte Pensjonistpartiet.
Et søk i debattsidene på VG viser at det også i år er mange som har planer om å stemme blankt.
Kilde: Regjeringen.no