- Hatytringer truer demokratiet mer enn voldelig terror
Fysiske terrorangrep har rystet Europa den siste tiden, og PST legger ikke skjul på sannsynligheten for at det blir gjennomført et terrorangrep også mot Norge. Men den største terroren i landet er allikevel den som er pågående; den som forgifter det offentlige ordskiftet, mener forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) jobber med å forebygge, kartlegge og etterforske trusselbildet i Norge. Hvert år kommer de ut med en analyse, og for 2017 forventer de økt trusselaktivitet i perioden forbundet med valget:
Et flertall av norske stortingspolitikere er utsatt for trusler og trakassering. En del av de som trues, mottar også alvorlige trusler om vold og skade i følge PSTs trusselvurdering for 2017.
- I en valgkamp mottar politikerne mange trusler. Trusler er ment å skape frykt og slik sett er det terror, forklarer Lars Gule som er førsteamanuensis ved HIOA. Han forsker på blant annet på islamisme og ekstremisme og mener at slike trusler er en trussel mot demokratiet.
Eksempler på terror
30. august ble en mann dømt til 21 dagers fengsel for trusler og hatefulle ytringer mot en SV-politiker, i følge Adresseavisa. Mannen hadde skrevet et innlegg på politikerens blogg og bedt om noen kunne avlive ham.
Lars Gule mener slike trusler forgifter det offentlige ordskiftet og at det er helt uakseptabelt.
- Det skaper et klima som ødelegger en åpen og fri debatt. I forbindelse med valg er dette noe av farligste vi kan se og fører til en pervertering av den demokratiske prosessen.
Lavere terskel på nettet
Selv om PST skriver at antall alvorlige trusler har vært stabilt de siste ti årene, innrømmer seniorrådgiver i PST, Siv Alsén, at det er blitt flere oppgaver for dem den siste tiden. De fleste truslene sendes på nettet, på sosiale medier eller andre ytringsarenaer.
- Det er blitt et tøffere klima, for terskelen er lavere på nettet enn i det offentlige rom, sier hun til Journalen.
Lars Gule sier at en trussel har den egenskapen at du kan aldri vite hva som ligger bak, om det er alvor eller ikke.
- Og dette blir trussel-terroristens sterke kort. Den som er avsender, er ukjent, og derfor vil mottakeren alltid være usikker på om trusselen er alvorlig ment, sier Gule. Han mener teknologien har gjort det lettere å framsette trusler, og skjule seg som avsender.
Trusler som terror
Definisjonene av terror er omdiskutert, men for Gule er terror enhver handling som har til hensikt å skape frykt.
- Truslene rettet mot politikerne, er ment å skremme og blir derfor terror. Frykten brukes systematisk for å oppnå et mål. Når trusler framsettes i politikken, prøver man å tvinge folk til taushet, endre standpunkt eller oppførsel, sier han.
Kartlegging av trusselhendelser
I 2014 gjorde Politihøgskolen en undersøkelse av norske politikere og stortingsrepresentanter. Ved bruk av et omfattende spørreskjema forsøkte de å kartlegge trusler og trusselhendelser som politikerne ble utsatt for. I tillegg til at terroren fører til store konsekvenser i privatlivet til disse menneskene, innrømmer også et mindretall av politikerne at det har fått konsekvenser for den politiske virksomheten. De unnlater å engasjere seg i kontroversielle saker. Enkelte har til og med vurdert å slutte som politikere. Politihøgskolen understreker hvor viktig det er at personer som engasjerer seg eller ytrer seg politisk, ikke skremmes til taushet. Vil du vite mer, ta en titt på undersøkelsen her.
Beskyttere av demokratiet
PST ser det som sitt ansvar å beskytte demokratiet. Siv Alsén sier at en av deres viktigste oppgaver er at enhver politiker skal føle seg trygg nok til å kunne være med på valgkampen, ytre seg og ivareta sine oppgaver på en god måte. Hun mener PST har tett dialog med politikere og andre myndigheter, samtidig som de samarbeider med politiet.
- Alle trusler PST fanger opp blir undersøkt. Først analyserer vi trusselen, deretter undersøker vi om den som har ytret trusselen faktisk mener det de har sagt. I enkelte tilfeller kan den personen som har ytret seg få besøk av politiet eller PST. Vi opererer ut i fra en stor verktøykasse når det gjelder forebygging av trusler og terror, forteller Alsén, uten at hun kan avsløre noen av sikkerhetstiltakene.
Unødvendig å være redd
På spørsmålet om man som velger har noe mer konkret å frykte på valgdagen 11. september, svarer Gule:
- Det er ikke irrasjonelt å være redd, i den forstand at terroristisk vold er noe som kan skje. Men sjansen for at du, jeg eller noen i din omgangskrets skal rammes av voldelig terrorhandling, er mindre enn at vi blir rammet av en trafikkulykke.
Gule mener derfor det er unødvendig å gå rundt og være redd.
- De framsatte hatytringene og truslene som forgifter det offentlige ordskiftet er en større trussel mot demokratiet enn voldelig terror.