Uenighet om kulturordninger

Arbeiderpartiet vil gjeninnføre kulturløftet, lover Anette Trettebergstuen (Ap) i Morgenbladet. Løftet har som mål at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Etter forrige stortingsvalg, da Høyre overtok kulturdepartementet, skrev Dagbladet at kulturløftet var dødt.

– Intensjonen har jo vært, eller var, veldig god. Noe av problemet med kulturløftet er at det førte til mer kulturbyråkrati, sier Alexander Ibsen, politisk rådgiver i Høyre.

Han mener man ble for opptatt av prosentmålet og mindre opptatt av hva det skulle gå til. – Vi er bekymret for at kulturbyråkratiet og flere bindinger kan gå utover den kunstneriske friheten, legger han til.

– Det er jo sant som Ibsen sier, at det er mye byråkrati. Det er ofte de som er flinkest som får pengene, de som kan systemet, sier Nikolaj Nordbak Gloppen, festivalsjef for Sørøyrocken.

Privat kapital inn i kulturfeltet

Høyre har innført en gaveforsterkningsordning i løpet av denne stortingsperioden. Ideen bak ordningen er å få mer privat kapital inn i kulturfeltet. Staten går inn med en forsterkning av private pengegaver til forskjellige kulturinstitusjoner. Ett av kriteriene er at den private gaven må utgjøre 100.000 kroner.

Gloppen mener at ordningen har fungert for deler av kulturnæringen. – Da snakker vi om museer som har rike tanter og onkler, men for min del, som driver med festivaler for det meste, så har det nesten ingen verdi.

Mener forskjellene blir større

Hege Liadal (Ap) mener at ordningen øker forskjellene i kulturnæringen. – De som har rike venner fra før, får enda mer penger. Men de som ikke har det, sakker akterut når de heller ikke har en regjering som er villig til å satse på kulturlivet, sier hun.

Gloppen er enig med Liadal når hun sier at gaveforsterkningsordningen øker forskjellene i kulturnæringen. – Kulturløftet er en mye bedre måte å spre pengene utover på. Du skal lete ganske godt for å finne mennesker som er villig til å spytte inn så mye penger, sier han.

– Det trengs en modig kulturpolitikk med romslig økonomi. Man må våge å satse for å styrke alle sider av kulturfeltet, også de smale og sære delene. Det er tradisjonsbæring parallelt med grensesprenging som driver kulturen vår fremover, mener domkantor i Bergen domkirke menighet, Kjetil Almenning.

Planer om en ny åndsverkslov

Begge partiene har planer om å styrke kulturnæringen videre hvis de vinner valget. De er noe uenige om hvilken ordning som skal gjelde, men er enige om én ting: de har planer om å lage en ny åndsverkslov.

– Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre hvis vi vinner valget er å få på plass åndsverksloven. Kulturnæringen trenger et moderne, oppdatert juridisk rammeverk som er godt forståelig og tilgjengelig, sier Ibsen.