Blå sløyfe-aksjonen Hver dag dør tre menn av prostatakreft

I november arrangeres Blå sløyfe-aksjonen for aller første gang. Hvert år dør over 1000 menn i Norge av prostatakreft. Bare i løpet av "den blå måneden", vil 90 menn dø. Det betyr tre menn hver dag. 

- Nå haster det litt. Nå må vi ut og fortelle Norge at prostatakreft er den største kreftformen i Norge, og at den rammer svært mange. Og da er det vår plikt å snakke om det. Vi trenger å vite mer om hvorfor Norge er på toppen i Europa på dødelighet, sier Arild Domaas, presserådgiver i Kreftforeningen.

Informasjons- og innsamlingsaksjon

Blå sløyfe er en aksjon arrangert av Prostatakreftforeningen og Kreftforeningen. Den skal spre informasjon og øke kunnskapen om prostatakreft. På sikt er målet også å samle inn penger til forskning. Aksjonen skal gjøre seg synlig gjennom en rekke arrangementer i november, men mest symbolsk er den blå sløyfa du kan sette på jakkekragen. Pengene for sløyfa går til forskning, og ved å bruke den viser du solidaritet med de rammede og deres pårørende. 

Tor Heimdal er en av de som selv har hatt prostatakreft. 

- Den første natta var interessant. Du tenker på at du skal dø, men først og fremst på de du etterlater deg, forteller han. 

Møt Tor Heimdal og Arild Domaas til personlig intervju i videoen.

 

Mange oppdager sykdommen for sent

Tor Heimdal er leder i Prostatakreftforeningen i Oslo, og sitter også i styret nasjonalt. Etter å selv ha opplevd sykdommen, bestemte han seg for å engasjere seg personlig. 

- På TV så jeg en mann som hadde gått for lenge med prostatakreft, på grunn av at fastlegen ikke ville teste ham. Det engasjerte meg, fordi det lignet min situasjon. Vi ble begge testet for sent. Det gjorde at jeg meldte meg inn i foreningen, sier Heimdal. 

Prostatakreftforeningen er drevet av frivillige og skal fungere som støtte og fristed for rammede og pårørende. 

Skremmende statistikk

Ifølge Kreftregisterets siste rapport, publisert i oktober, var det over 32 000 nye tilfeller av kreft i Norge i fjor. Den mest utbredte kreftformen i Norge er prostatakreft.

Foto: Ingunn Borud

Det ble registrert 5 118 nye tilfeller av prostatakreft i 2016, det høyeste tallet i Norge noensinne. 

- 90 prosent av de som rammes av prostatakreft er over 60 år, så det er en sykdom som rammer godt voksne menn, men snittalderen går bare nedover. Har du flere tilfeller av prostatakreft og brystkreft i familien din, bør du følge med litt ekstra fra 50-års alderen og oppover, oppfordrer Arild Domaas, i Kreftforeningen. 

Prostatakreft 

• PSA (prostata spesifikt antigen) er et naturlig enzym i prostatakjertelen.
• Ved økende alder stiger PSA-verdien.
• Markant økning kan signalisere sykdommer i prostata, for eksempel kreft.
• De siste 10–20 årene er PSA-testing tatt i bruk for tidlig påvisning av prostatasykdommer.
• PSA-verdien kan måles ved blodprøve. 
• Ved mistenkelige funn fra PSA-prøven vurderer legen biopsi. 
• Ved biopsi (vevsprøve) tas det en prøve av en liten bit av det vevet man mistenker sykdom i.
• Utvikling av prostatakreft påvirkes av alder og arv 
• Hormoner, miljø, kosthold, livsstil ser også ut til å være av betydning.

Kilder: Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen 

Symptomer

Vanlige symptomer på prostatakreft er tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating, vanskeligheter med å tømme urinblæren, blod i urinen og smerter i rygg og skjelett. I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen. Ofte merker man ikke noe før det har gått for langt.

- Da jeg var yngre hadde jeg litt problemer med høy PSA-verdi (red. anm.: se faktaboks). Jeg var inne to ganger til byopsi da jeg var i slutten av 40-årene, men de fant ingenting, forteller Tor Heimdal.

Han fikk diagnosen i 2013, syv år senere.

- Det hele var helt tilfeldig. Jeg var hos fastlegen i forbindelse med fjerning av sting i armen, og da legen tok en blodprøve, fant han igjen høye PSA-verdier, sier han.

Noen dager etter legebesøket fikk Heimdal en telefon fra legen med beskjeden om at han hadde kreft.

Lanseringen av Blå sløyfe

Kreftforeningen har tidligere samarbeidet med Movember, men har nå startet Blå sløyfe med Prostatakreftforeningen. 

Arild Domaas er optimistisk, men peker likevel på noen utfordringer ved Blå sløyfe-aksjonen. 

- Det er vanskeligere å kommunisere til menn, det ser vi på Facebook-gruppa vår. Det er i stor grad kvinner som liker, kommenterer, deler og tagger mannen sin. Mannfolk gjør ikke det i like stor grad, sier Domaas. 

Kreftforeningen har undersøkt hvorvidt folk kjenner til aksjonen, og i utgangspunktet er den ikke så godt kjent.

- Vi skal sjekke igjen i desember, hvilket inntrykk aksjonen har etterlatt seg, sier Arild Domaas. 

31. oktober sjekket Journalen om mannen i gata hadde hørt om Blå sløyfe.

Ikke en blåkopi 

- Vi har ikke jobbet med dette i hemmelighet, men vi har tenkt at vi skal presentere det på en litt artig måte. Vi har latt Rosa sløyfe introdusere Blå sløyfe gjennom en introduksjonsfilm for å bygge litt bro, og vise at aksjonene er bror og søster, ikke konkurrenter, sier Arild Domaas.

Han mener at Blå sløyfe ikke skal være en blåkopi av Rosa sløyfe. 

- Vi ønsker å ta med oss det beste fra Rosa sløyfe, så Blå sløyfe-aksjonen blir sterkest mulig i kampen mot prostatakreft. Vi erfarer at de gangene vi ha satt fokus på noe, som Rosa sløyfe har gjort i 19 år, lykkes vi i stor grad. Vi har oppnådd mer åpenhet og oppmerksomhet om vanskelige temaer, sier Domaas. 

Kreftforeningen er optimistiske og tror Blå sløyfe raskt vil bli like stor som søsteren Rosa sløyfe. 

- Aksjonen har allerede blitt stor, men dette er bare starten. Gi oss et år eller to til, så har vi blitt mye større. Vi håper bare at mannfolka er klare for det. De må på en måte ta litt ansvar selv også, avslutter Arild Domaas.