Det forfattere skrev som barn

Litteraturredaksjonen Buffalo Bill arrangerte i går "Det vi skrev som barn" for sjette gang. Arrangementet går ut på at forfattere leser høyt fra tekster de skrev lenge før de ble forfattere.

Første gang Buffalo Bill arrangerte konseptet, da kaldt BokTorsdag-redaksjonen, holdt de arrangementet i et mindre lokale på det gamle Kulturhuset. Nå fyller de opp hovedsalen i det nye Kulturhuset på Youngstorget.  

 Arrangementet drives av Vilde Reichelt, Vilde Alette Monrad-Kronh og Maren Simonsen.

- Det er gøy å høre forfatterne lese tekster de skrev lenge før de ble forfattere. Den gangen hadde det ikke noe med yrket å gjøre, sier Simonsen.

Alt fra lapper til venner, utsnitt fra dagbøker og gamle skolestiler blir lest opp av forfatterne selv. Men nå med en ny vri - alle som vil kan komme opp på scenen for å dele fine, vanskelige eller pinlige øyeblikk fra oppveksten.

Open mic: Dani Boon er ikke forfatter, men leste en stil fra ungdomskolen. Foto: Selma Heiberg Hellstrand

Thomas Espevik var en av forfatterne på scenen i går. Han syns det var gøy å bli spurt om å delta på arrangementet.

- Det er en morsom mulighet til å se tilbake på hva jeg skrev som barn, sier han. 

Forfatter og dramatiker Demian Vitanza delte tekster fra ungdomstiden. 

 - Jeg sa ja til å bli med på dette før jeg hadde tenkt meg om. Det var et par setninger jeg var usikker på om jeg turte å lese høyt, men da jeg var i gang gikk det fint, sier han. 

Forfatter Ivo De Figueiredo delte også tekster fra barndommen på scenen i går kveld. Han sa han ikke hadde vært nervøs siden han var på Skavland i 2006, men at han syntes det var en morsom reise tilbake i tid. 

- Man begynner å tenke over hvor alt kommer fra, og det er det ikke ofte man gjør, sier han.

Han legger til at det var skummelt å lese tekster han selv hadde skrevet i barndommen. 

- Jeg mintes at det jeg hadde skrevet var morsomt. Men da jeg så på tekstene jeg hadde skrevet, lenge etter at jeg hadde sagt ja til å bli med, så tenke jeg "Gode Gud!". Når man blir spurt om ting som dette av litteraturstudenter, skal det mye til for å si nei. Sånne ting sier man ja til, fordi man gjerne vil gi noe til de som er på vei inn i den samme bransjen, sier han.