Karakterdiskusjon med få løsninger

Det var mye enighet i panelet da NOKUT inviterte til frokostdiskusjon på MESH. Organet ønsket å belyse om vi kan stole på karakterene som gis på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Problemstillinger som «kan en A være middelmådig» og «er en A en A uansett hvilken institusjon den kommer fra» stod også sentralt. De som hadde håpet på en fruktbar diskusjon med et endelig svar måtte gå tomhendt hjem.

Bakgrunnen for paneldebatten var forskjeller i karaktersetting på nasjonal deleksamen i 2015 og karakterene på studieprogrammet til de involverte institusjonene. I tillegg kommer en undersøkelse gjennomført av KANTAR på vegne av NOKUT. Her ble det norske folk spurt om de stoler på karakterer fra høyere utdanning. Over 50 prosent svarte ja, mens 16 prosent svarte at de ikke stoler på, eller bare stoler litt på karakteren.

Sensorene er ikke maskiner

Vikarierende utdanningsminister Henrik Asheim (H) sa under debatten at slike karakterdifferanser ikke er en særnorsk utfordring. Karakterer vil være subjektive så lenge det ikke er maskiner som vurderer besvarelsene. Han trakk fram at det er viktig at man snakker sammen på og mellom institusjoner, og jobber mot en felles kultur. Han mener man må tilstrebe en forholdsvis lik sensorkultur, men at han ikke er villig til å gjøre hva som helst for dette.

NOKUT-direktør Terje Mørland poengterte at karakterer generelt sett er en god indikasjon på nivået. Han mener det er naivt å tro at vi får fullstendig bukt med forskjellene mellom institusjonene, at det vil være for ressurskrevende og at man heller kun bør se på differanseverstingene.

Karakterer settes ikke i et vakuum

– Sensorer evaluerer ikke i et vakuum. De påvirkes av de oppgavene de tidligere har lest, sa leder for UHR og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit. Videre sa hun at det er stor vilje blant sensorene til å gjøre det riktig, men at det er bekymringsfullt med store karaktervariasjoner blant eksamensresultatene. Hun mener at eksterne sensorteam muligens kan være veien å gå. Uansett er sensorveiledningen viktig.

– Det er ikke greit at noen institusjoner er strengere med karakterer enn andre, sa leder for NSO, Mats Johansen Beldo.

Han mener at læringen fram mot eksamen er minst like viktig som selve eksamen. Det er i fellesskapet, i klasserommet at dannelsen skjer. Fokuset må derfor være på undervisningen. Han trekker fram at sensorveiledningene ikke tar høyde for kreative evner. Beldo sier også at sensorveiledningene må jobbes med og at eksterne varianter kan være et alternativ.

Arbeidsgiverne viser en viss skepsis til karakterene

Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, mener at næringslivet nærmer seg karakterene med en skepsis. At studenten engasjerer seg utenfor studiet og viser breddeinteresse teller mye. Studentene må vise at de har lært å lære på ulike områder. Men, sier Haugli, det vil være enkelte jobber hvor den spesialiserte A-studenten er å foretrekke framfor B-studenten med breddeinteresse.

Han sa dessuten at enkelte arbeidsgivere har bias og tenker på institusjoners omdømme når de ansetter. Han er dog enig med Beldo om at kreativitet og evne til problemløsning er viktig, og mener at fokuset bør ligge der i framtiden. Utfordringen blir å stimulere og måle disse kvalitetene.