Kirkens Bymisjon deler ut 15 000 skjerf
I dag markerer Kirkens Bymisjon starten på sin juleaksjon ved å farge Oslo oransje. Kirkens Bymisjon vil at dette skal bli årets varmeste dag.
Kirkens bymisjon har hvert år siden 2010 arrangert «årets varmeste dag» som en start på deres juleaksjon «GLED EN som gruer seg til jul». Responsen har vært enorm, og flere tusen har tatt til strikkepinnene og strikket oransje skjerf som et symbol på solidaritet.
Interessen øker
I løpet av få år har strikkedugnaden vokst kraftig. I 2012 ble det delt ut 300 skjerf i Oslo. I dag tror Gro Skovli fra Kirkens Bymisjon at det blir delt ut langt over 3000 oransje skjerf. Totalt blir det delt ut 15000 skjerf over hele landet, sier hun.
Helt siden den første aksjonen i 2010 har responsen vært god.
– De sier det har vært en glede å strikke skjerfene, og at det er en glede å gi det videre. Det er lav terskel på å engasjere seg, og jeg tror folk synes det er veldig hyggelig å få lov til å hjelpe. Vi er takknemlige for at folk hjelper oss å hjelpe andre, sier Skovli.
– Alle kan gjøre en forskjell
Ordfører Marianne Borgen var tilstede på Oslo S ved aksjonsstart. Hun takker Bymisjonen for initiativet og invitasjonen, og alle de frivillige morgenfuglene som har stilt opp. I sin tale påpeker hun hvor viktig det er å vise medmenneskelighet og respekt for hverandre.
– Det å se hverandre i øynene er av stor betydning. Det å få lov til å være med her i dag, å kle Oslo med disse oransje skjerfene er en stor glede. I dag viser vi at alle kan gjøre en forskjell, sier Borgen.
Et symbol på solidaritet
Mange frivillige, ansatte og strikkere er i dag med Kirkens Bymisjon for å fargelegge byen oransje. Skjerfene som blir hengt opp, og delt ut i Oslo i dag, er ikke kun for de som bor på gata.
– Skjerfene er for alle og enhver. Vi ønsker at alle skal ha på seg det oransje skjerfet nå i november og desember som et symbol på solidaritet. Vis at du ønsker et varmere samfunn ved å se de som sitter på gata. Si hei, gi de en klem eller en kopp varm kaffe. Disse små tingene er en selvfølge for oss, men kjempeviktig for de det gjelder, påpeker Skovli.