HiOA-studentenes nyttårsforsetter
Skal vi tro studentene ved HiOA blir 2018 et sprekt år.
Å trene mer og å gå ned i vekt er nyttårsforsettene som troner toppen av listen år etter år. Forsettene for 2018 er intet unntak, og studentene ved HiOA er enig med store deler av verdens befolkning. Resten av lista har heller ingen store avvik.
HiOA-studentenes nyttårsforsetter
- Trene mer: 31,9%
- Liker ikke/har ikke: 20,2%
- Spare mer: 14,3%
- Bli flinkere på skolen: 12,6%
- Være mer til stede: 11,7%
- Bli mer organisert: 5%
- Slutte å snuse/røyke: 3,3%
- Få kjæreste: 0,8%
119 studenter svarte på Journalens uformelle undersøkelse.
Varig endring
Studentene forteller at de har hatt samme forsett om å bli sunnere og trene i flere år, men at det ikke alltid går så bra.
Personlig trener og psykologistudent Camilla Lorentzen skrev i går på sin instagram-konto at for varig endring er tankesettet viktig.
- De som trener regelmessig har til felles at de driver med noe de liker, og har som mål å glede seg til neste treningsøkt. De har også kvittet seg med tanker om ja- og nei-mat.
Bedre enn å ikke ha det
Mange av studentene er imot å ha nyttårsforsett, og mener det er tåpelig. De har ikke troa på at å utsette endringen til januar er beste løsning.
I den amerikanske studien utført av John C. Norcross viste det seg at halvparten av de som hadde nyttårsforsett om å endre livsstilen klarte det. Bare fire prosent av de som ikke hadde nyttårsforsett klarte det samme.
Nyttårsforsettet kan dermed ha noe for seg, om man klarer å holde det.
Undersøkelser gjort av Twitter og Statistic Brain viser at en sunnere livsstil er det folk vil få til det kommende året. "I januar skal det skje" er lett å si før jul, men ikke like lett å holde.
- Nok er nok!
Ifølge en amerikansk studie av nyttårsforsetter er det tre faktorer som spiller inn for å lykkes med forsettet; viljestyrke, unngåelse av fristelser og stimuluskontroll.
Psykolog Kirsti Jareg har sagt til Aftenposten at om man vil lykkes, er det lurt å belønne seg selv når man har vært flink, slik at man husker hvorfor man holder på.
- Man må tenke nok er nok, sier hun til Aftenposten.