Fraværsgrensen forskjellsbehandler

Fraværsgrensen er en grense for elever i videregående skole som krever at de må ha et fravær på mindre enn ti prosent for å kunne bestå. Grensen ble satt ned fra 15 prosent i 2016. 

Det er lokal variasjon i praktiseringen av fræværsgrensa, viser den nye Fafo-rapporten. Rapporten er en evaluering om hvorvidt fravæsgrensen har vært vellykket. En nettundersøkelse blant rektorer viser at over tre av ti lærere praktiserer fraværsgrensa ulikt. Man tilpasser regelverket til hva som passer den enkelte skolen lokalt. Ifølge rapporten kan ulik praktisering føre til forskjellsbehandling av elever, noe som igjen vil svekke fraværsgrensens legitimitet og oppslutning. Det ødelegger idealet om likebehandling av elever. 

Urettferdig behandling

– Jeg tror det er ganske sant at fraværsgrensen praktiseres ulikt. På vår skole er de ikke like strenge, men jeg kjenner elever ved andre skoler som har hatt store problemer med fraværsgrensen, sier Henrik.

Henrik, Martin og Sara er elever ved Edvard Munch videregående skole. Guttene har ikke lagt merke til ulik praktisering på skolen sin, men Sara har sett tendenser.

– Jeg har opplevd at ulike lærere praktiserer det ulikt. Om noen har vært borte lenge hender det at lærerne ikke har skrevet fravær. De bruker litt skjønn i stedet, sier Sara. 

Elevene synes det er urettferdig at grensen praktiseres ulikt over hele landet. De mener man heller burde ha forbedret skolen slik som den er i stedet for å innføre strengere grenser. 

En økonomisk belastning

– Jeg synes grensa burde endres drastisk eller fjernes. En bekjent av meg har opplevd å måtte bruke mye penger på legebesøk på grunn av sykdom, og det har påvirket familien økonomisk. Det blir nesten sånn at man må kjøpe seg fri fra skolen, sier Henrik. 

Elevene mener at det hadde vært bedre om helsesøster kunne godkjenne fravær.

– Det skulle blitt innført et bredere helsesøster-tilbud. Det burde være lettere for elevene å få godkjent fravær uten å måtte gå til lege, mener Sara.

Verner ikke om de som sliter mest

– Det burde ikke være et krav for de som sliter mest å møte opp, sier Henrik.

Han mener grensen er litt tåpelig og at den ikke hindrer elever i å droppe ut.

– Elevene som faktisk er på skolen blir bare mer stressa av fraværsgrensen, noe som igjen går ut over den psykiske helsen. Læringsmiljøet blir nok heller ikke like godt når elevene må komme syke på skolen, mener Henrik. 

Marie og Helene går på vidergående i Drammen. De har selv hatt positive erfaringer med fraværsgrensen, men er også enig i at den kan være et problem for enkelte elever. 

– Jeg synes det er ganske dumt at noen elever ikke får karakterer fordi de er syke eller har andre personlige problemer, sier Marie. 

De peker likevel på problemstillingen om at det kan være vanskelig å praktisere den helt likt over hele landet med så mange skoler.

Avvik fra det egentlige formålet

Live Tronstad, nestleder i elevorganisasjonen, sier at den nye Fafo-rapporten viser avvik fra regelverket og retningslinjene som er gitt for fraværsgrensen.

– Avvikene er et tydelig signal til kunnskapsministeren om at grensa ikke fungerer. Man trenger mer rom for lærerens skjønnsmessige vurdering. Det er læreren som kjenner elevene best og som har grunnlaget til å vurdere om elevene burde bestå eller ikke. En prosentgrense som er gitt nasjonalt kan ikke bestemme for hver enkelt elev.