Advarer mot hjernedop
Leger og fagfolk mener akademisk doping er en farlig løsning for stressede studenter. Blant studentene er det derimot blandede meninger rundt temaet.
Akademisk doping, også kalt hjernedop, har vært hyppig debattert i media de siste årene. Nå som eksamenstiden nærmer seg, ønsket Journalen å undersøke holdningene rundt dette både blant ekspertene og studentene.
Lege Erik Stange Ankre (33) stiller seg kritisk til bruken av prestasjonsfremmende medikamenter i læringssammenheng.
– Ritalin og concerta er jo sentralstimulerende, på lik linje med amfetamin. Man vil naturligvis få en oppkvikkende effekt, men man blir ikke nødvendigvis mer konsentrert. Over lengre tid kan man i verste fall utvikle psykoser eller depresjon, sier Ankre.
Tror ikke på regulert forbruk
Ankre er også negativ til et statlig regulert forbruk av prestasjonsfremmende medikamenter i læringssammenheng.
– Hvis man kan øke kunnskapsberikelsen blant folket så er det flott. Men jeg har liten tro på at det fungerer i praksis, sier Ankre.
– Det beste er nok at alle gjør det beste de kan. Drikk melk, spis grovbrød og dra på trening, oppfordrer han.
Fare for avhengighet
Svend Filip Eng (26), nyutdannet lege, trekker frem avhengighet som den farligste bivirkningen i en e-post til Journalen.
– Det er som all annen doping, man vender seg til å jobbe på et høygir, og det kan bli vanskelig å omstille seg senere. Dette er en farlig spiral, da man fort kan bli fristet til å forsøke igjen. Veien tilbake føles håpløs, og man står i fare for å føle seg inadekvat.
Ulike holdninger blant studentene
Studentene har derimot delte meninger. Journalen tok en prat med fire studenter ved ulike høyskoler og universiteter i Oslo, for å undersøke hvilke holdninger de hadde til prestasjonsfremmende legemidler. Studentene vil av lovmessige hensyn være anonyme.
To av de fire studentene Journalen var i kontakt med, hadde benyttet prestasjonsfremmende legemidler i studiesammenheng.
– Det er klart jeg kjenner på presset i eksamensperioden. Jeg har prøvd modafinil, ritalin og conerta, forteller jente (24).
Sistnevnte vil ikke oppfordre andre å gjøre det samme, men forteller at hun personlig har prestert bedre i form av effektivitet og konsentrasjon. Hun tror også det er lav terskel for å bruke hjernedop blant medstudentene.
Hjernedop
Metylfenidat
Brukes ved ADHD. De mest kjente legemidlene er ritalin og concerta som antas å forsterke eller balansere nivåene av signalstoffet dopamin og dermed fremme oppmerksomhet og konsentrasjon. I Norge er metylfenidat klassifisert som narkotika.
Betablokkere
Utviklet til behandling av tilstander som høyt blodtrykk, men virker også på sentralnervesystemet og blir benyttet til å dempe stress og sceneskrekk.
Modafinil
Brukes ved behandling av narkolepsi og gjør brukeren mer våken.
Kilde: Legemiddelhånboken
Kjenner på presset
De to andre studentene hadde aldri prøvd akademisk doping, men begge var åpne om at fristelsen var der.
– Jeg går et praktisk studium, hvor det er stor åpenhet rundt hvilke karakterer man får. Åpenheten bidrar til press og det er ikke alltid man føler at man strekker til, forteller jente (21).
Medstudentene brukte hjernedop
Blant leger og fagfolk råder det en generell skepsis mot akademisk doping, mener Ankre. Han mener imidlertid at det finnes mørketall og at det forekommer misbruk, selv blant leger.
– Flere av mine amerikanske medstudenter brukte hjernedop under medisinstudiene, forteller han.
Skremmende utvikling
Eng tror det er stor sannsynlighet for at pilleforbruket, i alle formater, vil øke i fremtiden.
– Vi vet på generell basis at vi får et stadig mer pillebasert samfunn. Det foreskrives i økende grad både ritalin, antidepressiva og hormonbehandling og -erstatning, og man ser at dette stadig blir mer normalisert.
Han tror at terskelen og aksepten for blant annet akademisk doping med tiden vil bli langt lavere, og understreker at dette er en skremmende utvikling.
– Trendene i USA ligger fortsatt langt foran oss i Europa, men vi vet at også trendene følger hakk i hæl her i Norge.
Ønsker å hjelpe
SiO Helse er kjent med problematikken knyttet til angst og stress, særlig når det nærmer seg eksamen.
– Dette er kjent problematikk og det er dette vi er spesialiserte på. Mange har høye krav til seg selv, og noen føler at de må ha gode karakterer for å være verdt noe, sier Yasmin Sofia Iqbal, psykologspesialist hos SiO Helse.
De oppfordrer studentene til å søke hjelp dersom man ikke takler presset og har en rekke ulike tilbud, blandt annet stress- og studiemestringskurs, eksamensangstkurs, Ta Ordet-kurs og individualterapi.
Studentene kan også få hjelp til hvordan de best mulig kan forberede seg til eksamen og hvordan de kan lese i forkant for å regulere uro og spenning.
– Når eksamenstiden nærmer seg er det viktig å lære seg gode metoder for læring og mestring. Vi vil alle gjennom livet komme i situasjoner som krever konsentrasjon, utholdenhet og fokus. Et forsøk på å takle slike situasjoner ved inntak av illegale medikamenter er ikke løsningen og kan være direkte skadelig, sier Kine Lynum, seksjonsoverlege i SiO Helse.
