Stadig færre unge sparer til bolig i BSU

På landsbasis sparte nesten 348.000 unge mellom 17 og 33 år i Boligsparing for unge (BSU). Andelen som sparer har likevel sunket siden 2014, viser en helt fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). BSU skal stimulere til sparing til bolig for unge, og gir fradrag på skatten. Det maksimale sparebeløpet er 25.000 kroner i året. Det gir et skattefradrag på 5000 kroner.

– Grunnen til at statistikken starter på 17 år, er fordi det er fra fylte 17 år man må levere skattemelding. Vi har derfor statistikk på alle fra da, sier Aleksander Berge, som står bak publikasjonen fra 8. november. 

Her er noen funn fra SSBs statistikk:

• 4 av 10 som får fradrag på skatten for BSU-sparing, eier allerede sin egen bolig.
• I firedelen av dem med høyest inntekt, sparer flest. De utgjør 48 prosent.
• I firedelen av dem som har lavest inntekt, sparer færre. De utgjør 32 prosent.
• Andelen unge som sparer er høyest i Sogn og fjordane, 48 prosent. 
• Den er lavest i Oslo, der andelen er 29 prosent.
• Kilde: SSB (klikk for å lese hele statistikken)

– Vanskelig å si hvorfor flere sparer på Vestlandet

Aleksander Berge fra SSB tror det er en klar sammenheng mellom høy inntekt og mer sparing, men det kan neppe forklare de geografiske forskjellene mellom vestlandsfylkene og for eksempel Oslo. Den høyeste brutto snittinntekta er i Oslo og Akershus, men Oslo ligger på bunnen på sparingsstatistikken.

– Det er vanskelig å si hvorfor folk sparer oftere i BSU på Vestlandet. Kultur kan ha noe å si, og at inntektsfordelingen i befolkningen er noe mer homogen. Dette siste gjelder særlig i Sogn og Fjordane. Og selv om snittinntekta er høy i Oslo og Akershus, er forskjellene veldig store, sier han. 

Saken fortsetter etter statistikken.

– Overraskende, man må jo spare mye

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea forteller om deres egen undersøkelse som også ga samme resultat. Det synes hun er overraskende.

– Det er en nedgang i populariten, og det er overraskende at stadig færre sparer i BSU. Det både har vært og er høye boligpriser, og det betyr gjerne at man må spare mye og i god tid før man skal kjøpe seg bolig,

Hun beskriver BSU-ordninga som gullkanta på grunn av skattefordelen og den gode renta.

– Skal jeg spekulere i årsaken tror jeg stadig flere unge belager seg på foreldrehjelp når de skal inn på boligmarkedet. Jeg tror også foreldre i større grad enn tidligere sparer for barna, sier hun. Hun er ikke i tvil om at boligdrømmen fortsatt står sterkt hos unge.

– Nei, jeg tror fortsatt unge vil inn på boligmarkedet. Men det er jo også snakk om en trend der de unge ikke ønsker å eie, men at alt handler om en dele- og lånekultur. Effekten av den kulturen tror jeg uansett det er for tidlig å si noe om enda, sier hun.

LES OGSÅ: Mener nordmenn må dele mer

Andre sparingsformer blir mer populære

En annen grunn kan være at mange allerede har tøyd den økonomiske strikken med boligkjøp så langt at det ikke er penger til sparing, sier forbrukerøkonomen. 

– Noen har kanskje ikke penger til overs å spare i BSU, fordi de betaler ned på boligen sin.

Samtidig som BSU-sparing blir mindre populært, blir aksje- og fondsparing mer poplært i hele befolkninga. En stadig høyere andel her kan være yngre, men det har ikke økonomen tall på. 

– Fordi vi har lav innskuddsrente på vanlig sparing, har folk blitt mer opptatt av og fått mer kunnskap om å plassere pengene et sted de har mulighet til å vokse. Tankene om aksje- og fondsparing som bare risikofylt, er i ferd med å forsvinne ettersom folk lærer mer om det, sier hun.