Oppvarmet kunstgress skaper konflikt
I Horten driver kun en av fem klubber en kunstgressbane med undervarmeanlegg. Kommunen mener det er for dyrt, men Borre IF har likevel valgt å bruke egne midler til kjøp av gass for å gi sine spillere god treningskvalitet.
– Vi bruker mye penger på undervarme slik at banen skal være i god stand. Vi prioriterer dette høyt fordi det er helt nødvendig med god bane for å ha god kvalitet på øktene, forteller fotballtrener Jan Eddie Hansen til Journalen.
Hansen er nå trener for flere ulike alderskull i Borre fotballklubb og har erfaring fra flere ulike kunstgressbaner. Han mener at et godt underlag er helt essensielt for å få til en god treningsøkt. Han opplyser om at klubben er veldig opptatt av gode treningsforhold på vinterhalvåret.
– Glatte og harde kunstgressbaner reduserer kvaliteten på økten og øker risiko for mye unødvendige skader, legger han til.
Må bruke egne midler på undervarmeanlegg
Undervarmesystem
- Kunstgressbaner varmes opp gjennom vannbåren varme eller elektrisk varmesystem.
- Ved bruk av vannbåren varme er de vanligste varmekildene gasskjele, elektrisk oppvarming, fjernvarme, jordvarme, sjøvann og biovarme.
- Driftskostnadene avhenger av hvilke system som installeres.
- Det finnes nye løsninger på vei inn som minimaliserer energikostnadene.
Kilde: Akers Avis Groruddalen
Siden de overtok driften i 2010 har Borre idrettsforening fått mellom 240-280.000 kroner av Horten kommune for å drifte eget utendørsanlegg. Midlene er ment til å brukes på å klippe gress, slådde baner, rydde snø, plukke søppel, reparere utstyr med mer. Allikevel brukte klubben noe av driftstilskuddet på undervarme. Dette mente kommunen var en feilaktig prioritering av klubben, og siden 2015 har klubben måttet finansiere oppvarmingen med en egen pott som de tjener inn ved hjelp av dugnader.
– Det er dyrt å drive undervarmeanlegg. Det er mye penger som vi heller vil bruke på andre, mer varige idrettstiltak, sier park- og idrettssjef, Sven-Erik Petersen.
Uenige om undervarme
Siden kunstgressbanen ble bygd i 2005 brukte kommunen 250.000 kroner per måned på å holde i gang undervarmeanlegget på banen gjennom to vintersesonger. Den store kostnaden skyldes det høye energiforbruket som går med på å varme opp banen, som bruker gasskjele som varmekilde.
På grunn av den stive prisen kuttet kommunen undervarmen i 2007, men hadde fortsatt driftsansvaret frem til 2010.
– Vintrene fra 2007 til 2010 driftet kommunen banen fra 08.00 til 16.00. Om det snødde mellom 16.00 og 20.00 ble banen fortsatt brukt selv om snøen ikke ble måket. Dette førte til at underlaget ble noe ødelagt, sier en av de baneansvarlige, Sigurd Berger.
Med undervarme må man fortsatt måke snø fra banen, men varmen gjør at den ikke fryser til is. Når man skraper banen risikerer man at den slites ut relativt raskt, skriver Akers Avis Groruddalen.
– At banene er litt isete og harde må man dessverre bare regne med når vi bor i Norge, hvor vi har vintre med hyppig veksling mellom snø, mildvær og kulde, sier park- og idrettssjef, Sven-Erik Petersen.
Mer skånsomt med undervarme på vinteren
Som idrettslege mener Espen Røkås at det er mer skånsomt å spille på kunstgress med undervarme, med tanke på bedre feste.
– Man kan trene på de fleste kunstgressbaner både med og uten undervarme så lenge man tar hensyn til underlaget, kulden og vinden, og på den måten tilpasser treningen, sier Røkås.
Han trekker samtidig frem fordelen når det gjelder skaderisiko. Den tilførte varmen skal holde spilleflaten myk som skaper stabile forhold om vinteren.
Vestfold fylke har totalt 48 elleverbaner, hvorav 9 har undervarme.
I Oslo kommune er det totalt 64 elleverbaner, der 26 av disse har undervarme.